Nå er akkurat middagen i magen og jeg er stappmett. Nesten en gang i uken må jeg har de deilige fiskekakene fra den lokale fiskebutikken på Lambertseter, så gode. Vi spiser dem sammen med dampet brokkoli og småpoteter med litt smør, så enkelt og perfekt hverdagsmiddag.
Jeg har visst fått den berømmelige bekkenløsningen. I går var jeg hos kiropraktor og fikk streng beskjed om å unngå fremoverlent arbeid. Ja, letter sagt enn gjort? Støvsuge, ta ut av oppvaskmaskinen, stelle med hundene, plukke opp ting, lete i vesken, vi gjør jo alt fremoverbøyd. Har sikkert syndet ca 40 ganger i dag, ups…
Hvis noen har gode tips tar jeg gjerne imot!? Har hørt om å sitte på sånn stor ball så tenkte å låne det av mamma fremover. Ikke bare bare å gå gravid, men jeg nyter likevel hvert sekund. Fy søren for noen helter vi kvinner er, og hva kroppen vår klarer 🙂
Denne sjokoladen er forresten sååå digg! Helt uten melk og gluten, svindyr, men verdt det. Den er så mektig, så jeg nyter hver bit og det holder med et par 😉
Jeg må bare tipse dere om denne fine artikkelen min venninne Therese har skrevet. Hun er kiropraktor og kan det meste om naturlig livsstil. Denne listen synes jeg var helt gull og jeg fikk masse tips jeg ikke ante om. Artikkelen finner du her.
Tredje trimester nærmer seg med stormskritt, hvor ble tiden av?? Nå gleder jeg meg vilt til jul og går allerede og smugtitter i juleblader og på juleoppskrifter. Noen flere som gleder seg?
Da jeg delte innlegget om babyluen jeg hadde strikket her om dagen fikk jeg flere kommentarer på at det var teit at jeg ikke ville beholde luen selv, som om min lille jente ikke kunne gå i lyseblått. Dette har jeg også merket når jeg har delt bilder fra rommet hennes eller da jeg delte inspirasjon til det samme rommet.
Ser i ettertid at jeg reagerte litt sterkt på noen av kommentarene, noe jeg beklaget og beklager. Som gravid er det lett å føle seg truffet, og det var ikke meningen å gå så hardt ut mot deg som lurte.
MEN, jeg står fullt og helt for min mening om at kjønnsdebatten har gått for langt når jeg ikke kan gi bort en lue uten at enkelte trekker slutninger. Og jeg blir lei av å bli pirket på for absolutt alt!
Selvfølgelig kunne lille L hatt denne luen, men jeg har strikket flere andre og det føltes bare riktig å gi denne bort. Jeg synes det er fint jeg, og det er ikke noe baktanker om at ikke jeg kunne brukt den selv. Men hvorfor skal jeg i det hele tatt måtte forsvare dette valget? Det blir liksom tatt for gitt at det ligger kjønnsdiskriminering bak?
Enda en mulighet for mammapolitiet å ruste opp og skyte…
Nei, her skal det være kjønnsnøytralt, jeg vil ikke putte mitt barn i bås.
Som om det ikke var nok å bekymre seg for som førstegangsfødende og vordende mor, nå skal jeg også være redd for at datteren min vokser opp som er stereotypi av barbie fordi jeg ikke hadde blå lue på henne på vei hjem fra sykehuset.
Jeg lurer på om reaksjonene hadde vært det samme om jeg hadde strikket en rosa lue, og gitt den bort til en liten jentebaby, fordi jeg selv skulle ha gutt?
Jeg har alltid likt rosa, også som voksen kvinne. For meg symboliserer rosa mykhet og varme, kjærlighet, mot, en sterk personlighet og glede. Min søster likte aldri rosa, og det har jo aldri vært noe problem. Hun likte å gå i kjole og lage teater. Jeg kunne godt ha kjole, men bare om den fikk bli skitten på lekeplassen. Vi fikk lov til å være oss, og det ble ikke gjort noe nummer av.
Jeg elsker å styre på kjøkkenet, hadde babydukker som ble pent kledd opp og tatt vare på, og jeg likte å leke prinsesse. Jeg var også glad i å være ute og leke med gutta som bodde vegg i vegg, og jeg løp raskere enn mange av dem.
“Kjønnsdebatten er viktigere enn noen gang, og snart skal du oppdra en liten jente i denne verden. Å ha reflekterte tanker rundt kjønn som mor, burde være obligatorisk” skriver Emma. Sant det, men det har vel ikke noe med den luen å gjøre?
Jeg som ga bort en blå nyfødtlue, kan umulig ha reflektert over kjønn. Det sier seg vel selv?
Bare så det er sagt så bryr jeg meg null om du har kjønnsnøytralt til ditt barn, bare slutt å tre det over meg er du snill. Jeg spurte ikke om din mening på mitt rosa rom.
Jeg ønsker å la datteren min bestemme selv. Jeg har lyst til å gi henne en trygg oppvekst der hun får gode rollemodeller, og læres til at det hun ønsker for seg selv er det riktige. Som sin mor skal hun selv få velge hvilken farge hun liker, hva hun vil leke med, hva hun vil studere og hvem hun vil være sammen med. Hun skal lære at det går fint å tjene mer enn mannen sin, løpe raskere enn gutta i klassen eller være dritgod på skolen. Det er lov å være stolt, det er lov å være lei seg, og det er lov å kjenne på følelser.
Men hun skal heller ikke nektes å leke med dukke eller gå i prinsessekjole, hvis det er det hun selv vil, ikke fordi mammaen hennes “har reflekterte tanker om kjønn”.
Strikking har bare blitt morsommere etter at jeg ble gravid altså! Jeg har strikket flere av disse luene, men det er jo noe i det å strikke til sin egen. Når jeg sitter og strikker nå, og kjenner sparkene i magen, det er herlig det!!
Denne lille luen startet jeg på før jeg ble gravid, og den ble ferdig før vi fikk vite kjønnet. Den ble bare helt perfekt, hvis du strikker vet du hva jeg mener. Som regel er det små ting, ikke feil, men kanskje et parti maskene er litt store for eksempel. Det gjør ingenting, det er jo hjemmestrikket. Men denne ble bare helt perfekt!
Da vi fikk vite at det er en liten prinsesse i magen måtte denne luen få et annet lite hode å varme. Det ble min venninne Stine sin sønn, Jakob. Hjemmelagede gaver er virkelig de beste <3
Jeg husker ikke hvor jeg har oppskriften fra, den er gammel og jeg har bare en skrukkete lapp. Men denne luen finnes det masse varianter av, så gå på garnbutikken og spør så hjelper de deg helt sikkert. Kjempe lett å strikke også!
Jeg lover å vise frem mer strikk etterhvert, jeg må bare få montert alt sammen, haha. Noen som kjenner seg igjen?
Tips meg gjerne om fine oppskrifter eller vis meg hva du strikker, for eksempel på snap (heleneragnhild) 🙂
Nå skal jeg jobbe noen timer før jeg går en lang tur i godværet, det må utnyttes!!
I går var jeg på første kontroll på ABC, hos jordmor Tone, en utrolig fin opplevelse. Det var en helt egen stemning der, rolig og varmt. Ikke minst var det akkurat slik jeg ønsker det, ikke sykehusstemning i det hele tatt. ABC står for alternative birth care, og er en spesiell avdeling på Ullevål universitetssykehus.
Først hadde vi en lang samtale om svangerskapet, hvordan vi ble gravide, mine ønsker for fødsel og masse mer. Vi fikk spørre om alt jeg lurte på på, og bli kjent med Tone. Så fikk vi se rommene, både fødestue og familierom. På ABC får pappaen være hos oss hele tiden, noe som betyr mye for oss. De er også veldig flinke med amming, og jeg har så lyst til å få en god start på det. Du kan lese mer om mine fødselsønsker i dette innlegget 😉
Kort fortalt er det ingen medisiner eller intervensjoner, sen avnavling, badekar, totalt ro rundt stunden når lille kommer ut og hjelp til å få i gang ammingen.
Jeg skal innrømme at det føltes plutselig veldig ekte at jeg skal føde da jeg stod inne på fødestuen. Men med så god støtte er jeg helt sikker på at det skal gå bra!
Tone sa at det virket som om jeg hadde satt meg så godt inn i dette, at jeg nesten hadde gjort det å være gravid til min hobby, haha. Jeg vet at mange sier vi ikke kan forberede oss til fødsel, men det er faktisk ikke helt sant. Jeg tenker at det er viktig å være åpen for at alt kan skje, MEN selvfølgelig kan du bruke teknikker for å være best mulig forberedt. Jeg har mange venninner som har født, og det har vært forskjellig for alle. Men det er ingen som har angret på at de forberedte seg, og alle har vært “fornøyd”. Det viktigste er jo at lille kommer ut og er frisk!
Jeg går en utdanning i NLP om dagen, og dette med visualisering og mental trening kommer jeg absolutt til å jobbe med frem til fødsel. Jeg er så takknemlig for at jeg skal få oppleve dette <3
En ting hun sa var at de anbefaler at vi ikke tar imot besøk oppe på avdelingen, at de dagene vi er der bør fokus være på oss som en ny familie, på å få til amming og på hudkontakt med lille. Har dere noen tanker? Jeg har tenkt at jeg er åpen for besøk, men at jeg bare må kjenne etter hvordan jeg føler det akkurat der og da 😉
Vi har som smått begynt å planlegge barnerommet til lille, L og jeg tenkte jeg kunne vise noen inspirasjonsbilder siden jeg vet at mange av dere gjør det samme. Når jeg skriver vi mener jeg vel strengt tatt jeg, hehe <3
Lille skal sove inne hos oss i starten, men jeg vil så gjerne få lage et barnerom for det. Hun skal få dele kontoret i førsteomgang, så det blir ikke et helt rom en gang. Så snart sengen er på plass skal jeg begynne å henge opp bilder på veggen, knagger, hyller osv. Det blir så koselig å ha dette prosjektet frem mot fødsel, jeg er typen som ikke klarer å sitte stille, jeg liker å ha noe å pusle med.
Jeg skal også dele noen DIY prosjekter med dere fremover, noen veldig enkle og noen litt mer krevende 😉
Rommet hennes er malt i morgendis, en lys grå. Jeg ser for meg litt mer rosa siden jeg vet at det er viktig at barn er omgitt av farger! Likevel elsker jeg disse duse, naturlige og moderne barnerommene – herlighet så flinke folk er altså!!
Bilder fra pinterest
Hva er deres inspirasjonskilder til barnerommet? Tips meg gjerne om nettbutikker, instagramkontoer osv, da blir jeg så glad!
Nå skal jeg lage frokost til J og lage matpakker til meg selv. Vi drar straks inn til byen for første jordmorkontroll ved ABC og jeg gleder meg masse. Jeg har ikke vært på en kontroll siden august, men det er vel normalt. Jeg har vært på ultralyd, men ikke noen timer ellers. Jeg tok blodtrykket hos osteopaten på tirsdag og det var perfekt, så heldigvis håndterer kroppen min dette godt!
Etterpå drar jeg rett til Lillestrøm for NLP utdanning, utrolig spennende! Jeg gleder meg til å fortelle dere mer om dette, virkelig noe jeg kan anbefale <3
Jeg har alltid vært ærlig om en ting, jeg er ingen superwoman! Jeg får ikke til alt <3
De siste dagene har vært så hektiske, det har rett og slett nesten ikke vært tid til å puste. Det kjente jeg i går. Jeg var hos min nydelige osteopat Mona på klinikk for alle på Majorstuen, og hun sa nettopp det. Nå ser jeg at du ikke får puste Helene. Jeg vil så gjerne være den beste blogger, kursleder allerede før kurset har begynt, kjæreste, student (tar NLP utdanning nå i tillegg), venninne, datter og få svart absolutt alle som sender meg meldinger.
For deg som har fulgt denne bloggen, eller tatt en titt bakover så vet dere kanskje hvor stort dette er. Mitt aller største ønske så lenge jeg kan huske var å få lov til å ha denne rollen en dag. Og plutselig var jeg hun som kanskje ikke skulle få oppleve det. Månedene gikk og ingenting skjedde. Selv med piller, sprøyter og flere timer hos gynekologen enn jeg tørr regne på skjedde det ingenting.
Jeg fikk de skumle tankene, om at dette kanskje aldri ville gå!
Nå er hun altså på vei. En liten jente som bare er vår, halvparten meg, halvparten deg <3
I går var jeg på et kjempe spennende, og morsomt møte som jeg gleder meg til å fortelle mer om. Det jeg kan si er at alt av utstyr til den lille prinsessen nå er på plass. Jeg er så takknemlig, jeg vet ikke hvor jeg skal starte.
Før møtet tittet jeg rundt på barnas hus og der støtte jeg på en dame som så på samme barnevogn som meg. Vi kom jo raskt i prat, hun hadde termin en måned etter meg og vi venter begge jenter. Men så sa hun det, hun var blitt gravid på det 9. prøverørsforsøket…det 9.!!
For en inspirasjon sier jeg bare, en solskinnshistorie! Hvis du leser dette og du ikke var så heldig som oss, at det har klaffet for deg og dere, gi aldri opp <3
Leandervuggen jeg kjøpte på finn for noen måneder siden er endelig på plass i stuen. Under ligger lille Kokos og aner fred og ingen fare. Aner ikke hvorfor han ser så sint ut i ansiktet sitt stakkars, haha <3
Jeg vasket forresten trekket i maskinen og tok det på igjen, etter litt googling fikk jeg det både av og på 😉
Jeg gleder meg sååå til februar nå, og absolutt alt som kommer før også! Akkurat nå er det veldig godt å ha henne inni meg, trygt og varmt <3
Ikke lenge etter at jeg ble gravid begynte jeg å sove dårligere. Det ble plutselig ingen stilling som fungerte og jeg fikk et akutt behov for å ha noe mellom knærne. Jeg fikk også en liten kul ganske raskt, og fant ut at jeg måtte løse soveproblemene først som sist.
Jeg får jo så mange gode tips av dere, og et som gikk igjen var gravid- og ammeputen bbhugme. Jeg ringte kiropraktorparet jeg jobbet med før, Kim og Therese, og de hadde samme anbefaling. Når de anbefaler neo vet jeg at det er bra!
bbhug med er utviklet av 3 norske kiropraktorer som ville hjelpe gravide til lettere svangerskap og ikke minst støtte dem gjennom amming. Hele 9 av 10 gravide har smerter i rygg og bekken, og mange opplever at disse plagene fortsetter etter svangerskapet.
Puten er så myk og god, og jeg elsker å sove med den. Jonna er herved byttet ut, haha <3
Her kan du se mine erfaringer med puten:
Putens trekk er sertifisert OEKO-TEX, silikonringene som er låsningsmekanismen er BPA frie og putens innhold er sertifisert for bruk til baby. Jeg har hørt at mange babyer elsker å bite på ringene <3
Du kan bruke puten:
Som støtte i sengen når du ligger
Som støtte i sofaen når du ligger eller sitter
Som babynest
Som underlag til babyen når du ammer, dette gir deg mindre belastning på nakke og skuldre
Som støtte under og etter fødsel
Jeg er så glad jeg gikk for akkurat denne puten og liker særlig godt at den følger meg hele graviditeten og i årene etter!
Når jeg har så fulle dager som det har vært i det siste kunne jeg nesten glemt at jeg er gravid. Heldigvis har jeg fått verdens koseligste påminnelse i flere uker – lille har begynt å sparke <3
Første gang jeg kjente det var i uke 20. Jeg satt på en kafé i Lillestrøm før jeg skulle på skolen og plutselig kjente jeg et lite dunk nederst i magen. Så forsiktig, men samtidig helt tydelig! Jeg måtte sende Jonna ml med en gang <3
Siden det har det blitt oftere og oftere, og nå er det hver dag. Det kjennes også bedre og bedre. Det er ingen andre som har fått kjenne enda, men det er fordi jeg har vært alene når det har vært så kraftig. Jeg håper Jonna får mulighet i helgen når han kommer hjem.
Siden han er bortreist filmet jeg denne snutten på fredag, helt vilt!!
Hun sparker som oftest når jeg ligger på sofaen, men også når jeg blir stressa. Da jeg holdt foredrag på tirsdag skjedde jo selvfølgelig det som ikke skulle skje. Med 1400 mennesker på live gikk hele get nettet ned her, det var jo den eneste tingen jeg ikke kunne kontrollere. Heldigvis klarte jeg å komme meg på igjen, ved å dele nettet fra telefonen. Da sparket lille som crazy da jeg satte meg ned, hehe. Fikk du ikke med deg foredraget, har du en ny mulighet på onsdag, meld deg på her!
Det er på tide med en oppdatering <3
Hvor langt er jeg på vei: Jeg er i 23 svangerskapsuke, og 22+2 i dag.
Kjønn: Lille jenta vår i magen <3 Heldigvis bekreftet på OUL!
Vektoppgang: 5-6 kg opp, varierer litt 😉
Babyen er så stor som: Maiskolbe, haha, elsker disse fruktgreiene altså! I følge appen veier hun nå rundt en halv kg, herregud <3
Neste ultralyd: Ekstra ultralyd den 4. desember, for å sjekke at morkaken har trukket seg tilbake. Krysser fingrene!
Symptomer: Her om dagen våknet jeg opp med flekker på pysjen, så jeg har tydeligvis begynt å lekke melk! Haha, sorry med mye info!! Litt halsbrann, men ellers har formen vært bra!
Cravings: Frukt, må ha det hver dag! Kiwi, mango og pærer! Iskaffe med havremelk og kefirskål med bær og brunost <3 passer på å få i meg egg hver dag, grønnsaker, prøver å spise nok supper og kraft.
Aversjoner: Ikke så lyst kjøtt, men ellers lite 🙂
Trening: Forrige uke var jeg så flink, men denne har vært så hektisk så jeg har ikke rukket noen ting bortsett fra gravidyoga på tirsdag 🙂
Innkjøp: Jeg har klart å roe meg litt, hehe. Noen flere ting har kommet på plass som jeg gleder meg til å vise dere de neste ukene <3
Som mange av dere husket (luringer) har jeg jo nevnt guttenavnet vårt før. Nå som jeg har delt, og det har blitt bekreftet at det ligger en liten tulle i magen, kan jeg jo bekrefte at mange av dere hadde rett. Hadde vi ventet gutt skulle han hett Ludvig etter verdens fineste morfar Ludde <3
Min morfar var en helt spesiell person for meg og for mange andre. Han gikk dessverre bort for et par år siden, noe vi alle tok veldig tungt. Han var gammel og sovnet stille inn, men han er fortsatt dypt savnet. Når du mister noen du er glad i har det ikke så mye å si om de var unge eller gamle. Jeg har ikke slettet nummeret hans fra telefonen min og kan fortsatt tenke at jeg må ringe ham. Han hadde jo synes at dette var utrolig stas, og jeg er så lei meg for at han ikke skal få oppleve å bli oldefar.
Selv om jeg ikke helt vet om jeg tror på himmelen, tror jeg på en måte at han fortsatt finnes et sted. Kanskje følger han med. Han er helt sikkert sammen med Midi, familiehunden han var så glad i, som gikk bort i april.
Navnet Ludvig vil sikkert bli brukt hvis en av mine søstre får gutter, eller om vi er så heldige å få en gutt en dag <3
Da han døde skrev jeg dette innlegget, og nå måtte jeg hente det frem igjen.
Kjære Morfar Ludvig
“På tirsdag sovnet du stille. Jeg var på vei til sykehuset da det skjedde, men Mamma og Pappa var med deg. Jeg tror det var riktig sånn. Jeg har vært der så mye, fått så mye tid med deg og det er jeg så glad for. Jon Anders og jeg fikk sitte en stund med deg alene etterpå, og selv og det var veldig tøft, var det også veldig fint. Du så så fredelig ut der du lå. Vi snakket om alt som var fint med deg, Jon Anders har alltid vært flink til det, og det var så fint for meg. Jeg skjønner ikke helt at du er borte. Alt gikk så fort, og jeg blir aldri forberedt. Jeg klarer ikke ta det helt inn over meg at du ikke er mer, og at vi ikke skal sees…
Du var en helt spesielt person Morfar. Alltid i godt humør, glad i mennesker og i livet generelt. Du var så viktig for meg. Det er så mange som har sendt meg meldinger om hvor flott du var, enten de hadde møtt deg eller hørt om deg fra meg. På dine eldre dager ble du stadig frekkere, og mer tørrvittig. Du har flere ganger fortalt meg hemmeligheter om de yngre dager, historier om deg og vennene dine. Ikke si det til mamma sa du og lo. Du fortalte meg alltid hvor pen jeg var, for så å følge det opp med å si at jeg lignet på deg. Jeg kan ikke tro jeg aldri skal snakke med deg igjen. Aldri hente en kopp kaffe til deg, eller sette en av hundene i fanget ditt.
Noe av det fineste med deg var forholdet ditt til Jon Anders. Som du sa var dere to kamerater, og hadde et helt spesielt bånd. Han kalte deg Ludde, du kalte ham langemann og ringte til slutt ham oftere enn meg. Det var helt greit for meg, dere hadde sånn glede av hverandre. Dere delte gleden for sport og pratet om dette konstant. Du fulgte Nittedal på nett og ringte alltid dagen etter kamp for å høre hvordan alt hadde forløpt seg. Hvem hadde «scora» og hvem skaffet straffe. Også ville du høre om bikkjene. Perle og Kokos, som du kalte klin da du mente det burde være fornavnet hans. De hadde en spesiel stjerne hos deg.
Jeg skulle så ønske jeg kunne ringe deg en gang til. Høre stemmen din og fortelle deg om hyggelig ting som har skjedd. Jeg klarer ikke se for meg julen uten deg. Hvem skal spille piano og banne over hvor ustemt det gamle pianoet vårt er? Jeg har hatt en drøm om et bilde av deg og ditt første oldebarn, men det fikk jeg ikke. Jeg ville at du skulle love å leve så lenge, men du sa at jeg da måtte skynde meg litt. Det rakk jeg ikke. Heldigvis fikk jeg forsikret deg om du ville være med uansett. Det er mange år siden vi bestemte at en fremtidig sønn skulle få dele ditt navn. Som du sa til meg på sykehuset for kun få dager siden; «jeg vil aldri glemme det du har gjort for meg». Du vil aldri bli glemt Morfar.
<3
Selv om det er trist å miste en du er glad i, synes jeg det er fint å tenke tilbake på alt det fine. Minnene varer evig vet du <3
