Gravidklær til besvær? Mine beste tips

Et innlegg mange har ønsket er mine tips til gravidklær! Jeg må bare si tusen takk for det, så koselig at dere synes jeg får det til. Selv føler jeg at dette har vært en utfordring, men jeg skal selvfølgelig dele det jeg har funnet ut på veien. Mest av alt synes jeg det er vanskelig å finne fine ting, så mange av klærne passer i min mening bedre til dame 70 enn game gravid, hehe. Men smaken er som baken er det noe som heter, den er delt. Dette er i hvert fall mine løsninger 🙂

Jeg spurte også de søte snappfølgerne mine og der fikk jeg masse tips, tusen takk <3

Ser ut som jeg tviholder på magen her haha, uke 12 mener jeg <3

Processed with VSCO with a6 preset

Jeans fra hm og genser herfra

Det blir lettere

De første månedene var faktisk de vanskeligste, og det fikk jeg masse støtte på fra dere. Da var magen ikke stor nok til at det var lett å se at jeg var gravid, selv om jeg følte at den var diger, haha. Jeg kjøpte meg min første gravidbukse i uke 12, og begynte vel å bruke den ikke lenge etter. Nå fikk jeg mage fort, så vanlige bukser ble raskt uaktuelle. Tror dette var uke 14-15.

Generelt synes jeg det har blitt lettere og lettere å kle seg jo lenger jeg har kommet og jo større magen har blitt. Også fordi i hvert fall min mage nå drar alle klærne fremover slik at kjoler osv blir finere. Først følte jeg at det bare så ut som jeg hadde lagt på meg på magen, nå er kjoler veldig flatterende. Ullkjoler fremover er gull, særlig når du ikke får igjen jakken.

Ullkjole jeg har fått låne av mamma, fra close to my heart. Se så liten magen er her da, følte den var så stor!

De første ukene levde jeg i dette skjørtet fra designers remix, jeg bare elsker det! Gleder meg til å bruke det til sommeren siden det da vil passe fint igjen.

Kjøp noen basisklær fra gravidavdelingen

Hvite t-skjorter og jeans fra hm er to ting jeg har kjøpt som har vært gull verdt. Den første jeansen min fra hm brukte jeg så mye at den til slutt fikk hull i skrittet, ups. Tror rett og slett den ikke klarte å bli strukket mer, hehe. Kjøpte likegreit en helt lik på hm.com og den bruker jeg enda.

Zalando har også endel fint til gravide, men her synes jeg ikke alltid prisen står til kvaliteten. Det er akkurat som om prisen er skrudd opp bare fordi det er gravidklær. Jeg har flere ganger bestilt pakker med 5 plagg og sendt tilbake alt eller alt unntatt en ting.

Denne jobbebuksen kjøpte jeg meg også, og det var helt halleluja å endelig kunne gå i joggis igjen! Etter å ha sittet i trang jeans i sofaen flere fredager var det faktisk helt himmelsk, haha. Den får ganske fort “knær” men gjør nytten!

I de typiske gravidklærne har jeg gått for billig, for går så mye med dem at jeg blir lei og tipper jeg ikke kommer til å spare dem til neste graviditet. Vi får se da!

Kjortekjole fra zalando

Kjøp kvalitetsklær som kan brukes også etter fødsel

Jeg har investert i et par nye ulljakker som løfter jeans og t-skjorte antrekkene mine. Disse kan jeg bruke etter fødsel også, og da kunne jeg velge kvalitet med god samvittighet. Mine favoritter er fra acne, dyre, men varer en evighet, har hatt mine i mange år.

Jeg kjøpte også to kjoler fra ganni i uke 26 og uke 27 som jeg har bodd i. De kan også brukes etter fødsel, men kan nok hende jeg blir kraftig lei av dem. Jonna sier han liker meg best i trange jeans og kjoler der kulen synes mest mulig, han er litt søt da. Selv elsker jeg disse kjolene og har gått masse i dem.

Kjole fra ganni (vognen er sponset fra barnas hus)

Ammeklær som kan brukes etter fødsel

Med en gang puppene begynte å vokse måtte jeg kjøpe nye BH’er, og da valgte jeg amme BH med en gang. Den aller beste jeg har kjøpt er t-shirt bra fra boob. Den er polstret og god så du ikke går rundt med synlige brystvorter (ja, det er et problem). BH uten spiler er deilig når brystene er ømme, noe jeg har hatt mye av i perioder. Venninnen min som er naprapat sier at det også er lurt i forhold til støtte.

Rett etter fødsel er nok puppene enda større enn nå, derfor har jeg en som er litt stor, særlig rundt brystet. Denne tror jeg at jeg kan bruke etter fødsel, om ikke kan jeg bruke den når de blir litt mindre igjen. Nye, dyre BH’er kan jeg investere i når jeg en dag er ferdig med å amme tenker jeg.

Jeg har også kjøpt en ammekjole, noen amme t-skjorter og denne genseren. Det er kun sistnevnte jeg har brukt så langt, men alt blir nok brukt etterhvert. Denne har jeg fått mange komplimenter på, tusen takk <3 Kjempe god å gå i, jeg har smal om noen lurer så er størrelsen helt normal.

Processed with VSCO with a6 preset

Bukse hm og genser herfra.

Til slutt må jeg si at støttestrømper og strømpebukser har vært helt gull. Jeg kjøpte noen strømpebukser fra scholl og de har jeg brukt masse. De er ikke til gravide, men fungerer for det og jeg har str M. Støttestrømpene jeg bruker under jeans går opp til kneet, ser ut som sorte strømpebukser og ser fine ut i støvletter, de fikk jeg av en venninne, men er fra apoteket. Jeg bruker dette preventivt og får mye mindre vann i beina da. Det kan også forhindre blodtrykksfall og åreknuter så vidt jeg har skjønt.

Hva er dine beste tips til gravidklær? Jeg håper jeg slipper å handle så mye mer de siste ukene, men om magen fortsetter å vokse så kan det jo hende.

Ellers vil jeg ønske deg en nydelig fredag, nyt og kos deg <3

Likestilling er å få lov til å bestemme selv!

Er det bare jeg som er lei av å få regler tredd over hodet, i likestillingens navn?

Jeg er så for at vi som kvinner (og menn også selvfølgelig) skal få kjenne på hva som er riktig for oss. Det er likestilling for meg.

Jeg har lyst til å være selvstendig, til å kunne være med og bestemme, til å drive min egen bedrift og være en “kick ass kvinne”. Samtidig har jeg lyst til å få lov til å krølle det lange, lyse håret mitt, elske shopping og ha vippeekstensions, uten å dømmes for det. Jeg vil bestemme selv, er ikke det vår rett som mennesker?

Nå diskuteres denne pappapermen igjen da, hvor mange uker skal staten bestemme at pappa skal ha. Kan vi ikke få lov til å bestemme det selv?

Leste denne artikkelen og ble litt oppgitt. Kanskje følte ikke forfatteren at hun fikk til amming, eller følte seg tilfreds i mammaboblen. Kan hun ikke heller stå for det da? Og kanskje snakke med mannen om at de skal dele perm likt neste gang? I stedet for å skrike om regler som gjør det vanskelig for min familie?

For oss passer det ikke så godt med pappaperm, fordi pappa er student. Jeg driver mitt eget firma, og skulle gjerne ønske at det var annerledes. Det perfekte hadde jo vært at han også kunne ta perm, så kunne jeg også få jobbet mer etterhvert. Men for oss blir det utfordrende. Ikke er det lett når vi må søke om hans eventuelle perm før min går ut, for på det tidspunktet vet vi ingenting om hans jobbsituasjon.

Det er ikke synd på oss, vi finner en løsning. Men det hadde vært lettere om vi bare fikk legge opp permisjonen så den passet vår hverdag. For sist jeg sjekket var det vår lille familie som skal få et nytt medlem, ikke statens.

Min Jonna kommer til å bli verdens beste pappa. Fordi han kommer til å være tilstede masse i hverdagen. Hvordan vi legger opp dette synes jeg er helt vår sak. Vi er voksne mennesker og jeg mener at vi må kunne ta den praten på kjøkkenet hjemme, ikke miste masse permisjon fordi vår situasjon ikke passer inn i malen.

Hva tenker dere?

Gravidoppdatering uke 30 (29+1)

Gud som tiden flyr! Jeg er i tredje trimester jo!!!

Fødsel, eller i hvert fall termin, er om bare 10 uker. Jeg er så spent på fødsel, men aller mest på å få møte henne, holde henne og bare ta det hele inn.

Det er skikkelig på tide med en ny oppdatering, nå har jo mye endret seg!

Hvor langt er jeg på vei: Jeg er i svangerskapsuke 30, og i dag er jeg 29 uker pluss en dag. Det er 79 dager igjen og over 70% av graviditeten har passert.

Barnet: Lille i magen veier nå over 1,4 kg og er ca 36 cm lang. Hodet hennes er nå ganske normal størrelse i forhold til kroppen, og sist jeg var på ABC kunne hun kjenne at hodet lå ned. Det kan jo enda endre seg, men det jeg i hvert fall vet er at det er blitt trangere inni der. Vi skal på ny ultralyd om to uker for å sjekke morkaken, det blir spennende!

Vektoppgang: Mellom 8-9 kg, begynner å bli tyngre nå!

Cravings: Jeg har fått skikkelig cravings på grønnsaksjuice, mango, dadler, julete og sjokolade. En litt artig mix altså! Særlig dadler bare må jeg ha, og de forsvinner så fort. Jeg tror faktisk ikke jeg kan kjøpe sånne bokser lengre, for de forsvinner på 123.

Symptomer: Jeg har hatt endel smerter i bekkenet og ryggen de siste ukene, men det har faktisk blitt bedre etter både kiropraktorbesøk og behandling hos flinke Mona. Det koster selvfølgelig, men når det hjelper så er det så verdt det for meg.

Halsbrann har jeg også ofte, men det hjelper å holde fordøyelsen i gang. Er det ille bruker jeg gaviscon fra apoteket. Å ligge med hodet hevet hjelper, og å unngå å drikker for mye kaffe. Det er uansett ikke bra for gravide 😉

Hormonene er i full sving, og det skal ikke mye til at jeg blir både rørt, sippete eller irritert. Mest av alt svinger energien voldsomt, en dag er jeg full av energi, en annen er alt seigt som sirup. Da er det bare å hvile masse, for nå vokser hun fort og det tar jo på.

Som jeg skrev i forrige innlegg har jeg hatt masse rare drømmer, og da mener jeg rare! Du kan lese om dem her skulle du være nysgjerrig. Søvnen er ikke så god lengre som den var, men det er jo helt vanlig.

Innkjøp: Det er fortsatt endel ting som ikke er på plass, og plutselig begynner jeg å føle at jeg må skynde meg. Samtidig er det mange som har ytret ønske om å få gi gaver og da har jeg ikke lyst til å shoppe så mye mer før det. Bilstol er vel viktig å få hentet snart, slik at det er på plass. Resten er ingen krise 😉

Tanker om fødsel: Jeg tenker mer og mer på fødselen, hvordan det skal bli og hva jeg kan gjøre for å føle meg mest mulig klar. Jeg holder på å ta kurset “en god fødsel” og synes det er veldig bra så langt. Jeg gleder meg, og gruer meg litt på en og samme tid, men slik er det vel alltid når du skal gjennom noe nytt?

<3

 

Lite liv og en tur på føden

De siste ukene har lillemor sparket så masse, og jeg har kunnet sitte og se hele magen danse og “bølge” på en måte. På fredag ettermiddag kom jeg hjem fra kiropraktoren og det slo meg at jeg ikke hadde kjent så mye til henne. Jeg googlet selvfølgelig litt, men siden jeg kunne kjenne så vidt innimellom bestemte jeg meg for å vente.

Hele lørdag var det samme, veldig lite liv i forhold til det jeg var vant til. Jeg prøvde å spise noe søtt og legge meg på ryggen, men ingen endring. Til slutt ringte jeg ABC og da ba de oss om å komme inn en tur så de kunne undersøke.

Vi fikk høre på hjertet og mens jeg lå der kunne til og med jordmor kjenne spark. Hun sa at det mest sannsynlig er fordi lille vokser og får mindre plass i magen, og da kjennes sparkene annerledes.

Jeg er likevel glad jeg ringte, for det er jo bedre å ringe en gang for mye enn for lite. Som jeg prøver å forklare Jonna så har jeg jo ikke opplevd dette før, og da er det ikke så lett å vite hva som er normalt. Jeg hadde også en sånn ekkel følelse av at tenk om jeg ikke tok den telefonen og det var noe galt?

Jeg er så takknemlig for de fine jordmødrene på ABC, og at jeg allerede har vært der tre ganger. Det er så godt å kjenne stedet jeg skal føde, nå er det jo bare 10 uker til termin, tiden flyr <3

Sunnhet og graviditet

Sen oppdatering fra meg i dag! Jeg har hatt en deilig søndag, jeg håper din har vært fin?

Jeg stod opp klokken åtte og laget meg en stor juice. Jeg har nemlig fått en ny venn på kjøkkenet, min slowjuicer. Den lager så digg juice med mye mindre jeg må kaste. Grønnsaksjuice har blitt min nye bestevenn i graviditeten. Jeg vil nemlig få i meg så mye grønt som mulig, men med en ganske stappa mage er det ikke alltid like lett.

Jeg prøver å finne en balanse når det gjelder kostholdet mitt. Jeg passer på å få i meg masse bra, samtidig er jeg ikke så streng med meg selv. Blir som regel en bit sjokolade hver dag, og jeg har også spist litt sukker her og der i form av smågodt eller lignende. Så lenge jeg ikke føler meg dårlig er det ingen krise!

Etter juice og strikking i sofaen laget jeg mer frokost til meg selv og pannekaker til Jonna. Selv om lille ligger i magen er det jo litt farsdag for ham i dag, så da ble det en liten gave og frokost. Gratulerer til alle flotte pappaer i dag <3

Jeg og pappa gikk faktisk en lang tur i marka i dag, første gang på lenge. Det gikk helt supert med bekkenet så det var deilig. Jeg har ikke sett innsiden av elixia på et par måneder, ikke noe jeg er veldig stolt av, men slik har det blitt. Jeg har hatt masse å gjøre på jobb og vært sliten, da føles det slitsomt å trene. Samtidig vet jeg jo hvor godt det gjør!! Skjerpings!! Jeg trøster meg med at jeg går så mye som mulig og får i meg sunn mat.

Jeg har også gjort unna masse jobb i dag, blant annet forberedt ny uke i kurset og laget oversikt over hvilke tilskudd jeg anbefaler. Det er så gøy å kjøre kurs nå og jeg gleder meg til hver uke vi skal ha sammen!

Nå har jeg akkurat satt en ny surdeig til rundstykker, laget vannkefir og silt av kefiren min. Det høres sikkert strevsomt ut å lage så masse fermentert, men det går faktisk veldig fort. Å lage sunn mat handler først og fremst om planlegging, og å bare gjøre jobben, i hvert fall for meg. Det er ikke noe vits å gå og tenke på alt du må gjøre, det gjør deg bare mer sliten og stressa. Just do it <3

Jeg gleder meg til ny uke, la oss gjøre den sunn og sporty <3

Min datter er ikke tabu

Her om dagen hørte jeg en episode av podcasten ingefær, om det å være ufrivillig barnløs. Det er en av mine favoritter som jeg stort sett hører med en gang en ny episode er tilgjengelig.

Denne gangen satt jeg igjen med litt blanede følelser. Jeg synes det er så bra at dette temaet belyses, og jeg er glad jeg selv tok valget om å være åpen rundt hele prosessen vår. Det er nemlig alt for mange som går med denne opplevelsen inni seg, ikke bare når de står oppi det, men også etterpå. En ting som ble tatt opp var at det å være ufrivillig barnløs er tabu. Dette ble jeg sittende å tenke på etterpå, at vi kaller et tema tabu.

Det gikk opp for meg at jo mer vi kaller dette temaet tabu, en situasjon som stadig flere av oss må gjennom, jo vanskeligere blir det å snakke om.

Da jeg først skrev om p-piller, hormoner og min manglende mensen på bloggen var det klart noen rynket på nesen. Var ikke dette fryktelig privat da?

Joda, det er det! Det er også det å ønske seg barn, og du har full rett om å holde det helt for deg selv. Men for meg var det aldri aktuelt. Jeg trives med å være åpen, med å være hele meg. Det slo meg aldri at mine halvveis fungerende eggstokker skulle være tabu. Var det liksom min skyld da?

Jeg tror vi skal slutte å kalle det tabu jeg. Jeg synes vi skal normalisere dette. Rett og slett fordi dette dessverre har blitt normalt! Jeg treffer stadig på kvinner som har gått gjennom det samme som meg.

Vårt barn er ekstremt ønsket. Hun er ikke et tabu. Hun er skapt av meg og pappaen hennes, med hjelp av dyktige mennesker som skaper mirakler i andres liv. I mine øyne er det fantastisk, vakkert og så langt fra et tabu du kan komme!

Å være prøverørsmamma er noe helt spesielt, noe fint <3

En annen ting jeg tenkte på var hvordan prøverørsprosessen ble beskrevet i denne episoden. Jeg vet godt at vi alle har ulike opplevelser av egguttak, innsett, ulike klinikker osv. Men jeg håper at du som kanskje skal gjennom dette ikke hører denne episoden og blir redd. Selv hadde jeg en fantastisk opplevelse med fertilitetssenteret. Jeg følte meg sett og forstått, jeg ble rett og slett møtt med en stor varme. Det trenger ikke nødvendigvis være slik som beskrevet i denne episoden. Mitt egguttak var for eksempel tilnærmet smertefritt. Jeg fikk god veiledning og medisiner i forkant, og jeg tok avspenning i en halvtime før slik at jeg var helt rolig.

Det er kanskje litt som fødsel, at du ikke kan forberede deg. Men jeg tror at det å gå inn i noe slikt og være redd vil gjøre det verre. Er du engstelig ville jeg snakket med sykepleieren og gynekologen slik at de vet det. Da kan de lettere hjelpe deg, åpenhet er gull 😉

Så mange rare spørsmål…

Som gravid føler jeg at jeg har så mange rare spørsmål, noen som kjenner seg igjen? Mange av dem oppleves også litt flaue. Jeg som egentlig er veldig rolig, kan lett bli engstelig når jeg lurer på om jeg gjør noe galt.

For meg har løsningen vært å ha trygge mennesker jeg kan spørre, god google skepsis og litt sunt vett. Sistnevnte er jo ikke så lett som gravid, med et lite menneske i magen som er helt avhengig av at dine valg er gode. Ofte googler jeg litt, og leser selv først. Jeg passer på at kildene er gode, er forsiktig med forum hvor du ikke vet hvem som har svart og gjerne leser flere artikler for å danne meg et bilde av råd og meninger. Så spør jeg mennesker jeg stoler på som jordmor, osteopaten min Mona, Anette på Frøyaklinikken, kiropraktoren min eller venninner. Kommer selvfølgelig an på hva jeg lurer på!

Det som er dumt er at mange av oss kanskje sitter med spørsmål vi ikke tør å stille, ting vi ikke helt vet om det er greit å spørre om. I kursgruppen min har vi som regel at det ikke er lov å si “dårlig spørsmål men….”. Det er fordi det som regel følger helt relevant spørsmål som mange lurer på, det er dessuten ingen dårlige spørsmål!

Noen av mine spørsmål har vært:

– Er det trygt å ta knebøy som gravid?

– Er det greit å ta brasiliansk før fødsel?

– Er klyster negativt for fødselen og bakteriefloraen til babyen?

– Er det nødvendig å ta glukosebelastning hvis du ikke har sukker i urinen?

– Er det normalt at det lekker fra puppene? Er dette et poisitivt tegn i forhold til amming?

– Er vena cava syndrom farlig?

– Kan dadler gi raskere fødsel?

– Er bringebærblad te virkningsfullt?

– Finnes det tiltak for å sette i gang fødsel?

– Kan nbabyen sove i sengen med oss?

– Kan fødselsdepresjon forebygges?

– Kan såre brystvorter forebygges?

– Er det lurt å få besøk på sykehuset?

– Hvordan vet jeg hvor mye klær babyen skal ha på?

– Er det sunt å føde i vann?

Dette er bare de jeg kommer på i farten! Jeg merker også at jeg får mange bekymrede meldinger fra gravide følgere, så jeg tror ikke jeg er alene om å ha mange spørsmål.

Hadde du noen rare spørsmål i graviditeten eller tiden etterpå?

 

Det fineste teppe til lille

Det er virkelig fantastisk å kjenne at den lille jeg har i magen ikke bare allerede er høyt elsket av meg, men så mange mennesker rundt oss. Det er så mange som gleder seg til å treffe henne, det er virkelig godt at et barn aldri kan bli bortskjemt med for mye kjærlighet.

Da jeg ble syk som 18 åring sydde mamma et fantastisk teppe til meg. Jeg har fått mange fine kommentarer fra dere om dette sofateppe, som tilsynelatende tilfeldig passer perfekt til fargen i stuen vår. Kanskje la dette teppe i min underbevissthet da jeg valgte denne fargen?

Her om magen fikk jeg hjem et helt nytt teppe. Det viser seg at mamma har hatt stoff liggende fra det første teppe, som nå har blitt sydd til et lite teppe til Lille L. Jeg har dekket til navnet hennes her, men hele står altså brodert. Teppet er sydd i et børstet stoff, så mykt og godt, og med ullvatt inni. Så her skal hun få ligge å varme seg i sofaen.

Mitt teppe har jeg hatt med meg fra hjem til hjem, på ferie og til og med da jeg var på rehabilitering for ME for noen år siden. Nå skal det lille teppe få følge lille L.

Jeg er heldig som har en så flink mamma, jeg føler meg veldig takknemlig!

For hver dag som går knytter jeg sterkere bånd til henne i magen, jo mer hun sparker, jo tettere forhold får vi. Jeg gleder meg så til å treffe henne <3

 

Lengter etter deg

Så lenge jeg kan huske har jeg gledet meg til å bli mamma, og det kunne aldri falt meg inn at det ikke skulle være lett. Det var en selvfølge for meg å bli gravid, å få egne barn. Da det ikke gikk ble det en stor krise for meg, en sorg og en kamp jeg ikke visste om jeg ville overleve.

Nå som jeg bærer min lille datter tror jeg hele tiden at det skal gå opp for meg. At jeg virkelig skal tro på dette 100%. At jeg skal få oppleve dette. Å kjenne på lukten av hodet hennes, å ha henne liggende inntil meg, min helt egen baby.

Jeg kan nesten føle meg eiersyk. For så lenge har jeg sette andre med deres små, og kjent på at det ikke var min tur. Kanskje er det derfor det er så viktig for meg å få bestemme. Om det er hvilken body eller hvordan rommet skal se ut. Kanskje er det fordi det er en drøm jeg ikke tør tro at jeg skal få oppleve.

For hver uke som går lengter jeg mer og mer etter henne. Å få bli kjent med det lille vesenet som sparker når jeg ligger i sofaen, å se på det lille ansiktet hennes. Halvparten meg og halvparten deg.

Utrolig hvordan jeg allerede kan ha 1000 følelser knyttet til noen jeg aldri har sett. Mammahjerte <3

Kjenner du deg igjen?

Barnevognen vår

Sponset vogn fra barnas hus

Jeg tror aldri at jeg har fått så mange snaps og spørsmål om noe som hvilken vogn vi har valgt til vår lille. Vogn virker å være et tema som engasjerer mange, og det ligger mye tanker og følelser rundt valget av vogn for nybakte mammaer.

Før jeg ble gravid hadde jeg allerede sett meg ut hvilken vogn jeg ønsket meg. Denne har jeg også trillet mye da to nære venninner har den samme. For meg er bugaboo buffalo den perfekte vogn for meg som både bor i by, men også vil ut i marka. den er stabil, god å trille, av svært god kvalitet og lett å ha med seg. Den tar ikke mye plass i bilen, eller i gangen, den er lett å slå sammen og den er lett å ha med på kafé. Jeg vil gjerne kunne smyge meg gjennom butikker og bykjernen.

Designet er også helt perfekt i mine øyne, moderne og minimalistisk.

En annen fordel med bugaboo er at vi kan justere høyden på håndtaket. Det er jo ikke så lett når Jonna er hele 30 cm høyere enn meg.

Denne vognen har vært med i min visjon av å bli mamma, jeg har sett for meg hvordan det skal bli å trille rundt på den. Kall meg gjerne teit, men jeg er veldig visuell og elsker å bruke bilder til å drømme.

Jeg måtte bare bli en bugaboo mamma rett og slett <3

Her er en liten film fra da jeg skulle hente vognen. Tusen takk til barnas hus som har vært med og gjort drømmen min til virkelighet! Jeg er så heldig å få bli deres ambassadør, noe jeg er veldig stolt av. De har fokus på å vise frem ekte mammaer, og hvordan det faktisk er å være småbarnsforeldre.

Nå er jeg jo fortsatt gravid, og da er det lite gulp og slitenhet, men det kommer nok skal du se, hehe 😉

Jeg kommer også til å bære masse, så her blir det en god kombo regner jeg med.

Nå begynner jeg virkelig å lengte etter å treffe henne. Alle de små sparkene som jeg kjenner hver dag, minner meg på alt som snart skal komme. Tenk, bare tre måneder igjen <3

Hvilken vogn har du valgt til din lille skatt??