I vår så jeg serien Live redder verden. Litt. og det fikk meg til å tenke over mitt eget forbruk. Jeg har aldri vært spesielt engasjert i miljø. Jeg sier ikke at jeg ikke bryr meg, men det er ikke min hjertesak. Jeg har absolutt et forhold til hvordan min livsstil påvirker miljøet, men jeg er ikke veldig motivert til å gjøre drastiske tiltak for at mitt forbruk skal være null. I stedet prøver jeg å gjøre små ting, hver dag. For det er nettopp det, små ting utgjør faktisk en forskjell. Når vi er så mange som skal dele på ressusene er det faktisk langt viktigere at alle gjør litt, enn at enkelte gjør alt.
Her er noen av tingene jeg gjør for å redde verden. litt…
♥ Sortere papp, glass og farlig avfall. Jeg prøver å bli flinkere på plast og mat også, men her synder vi innimellom.
♥ Gå i stedet for å kjøre eller ta bussen. Jeg elsker å gå og har jeg tid og mulighet går jeg til nesten alle møter, trening, til venninner og til og med til vors. Dette er bra for helsen min også, vinn vinn.
♥ Kjøpe mindre kjøtt og heller velge lokale bønder som bryr seg og dyrene og miljøet
♥ Handle mer økologisk
♥ Handle mindre klær, sko, vesker – jeg kjøper meg heller en kvalitetsgenser enn fem billige
Å gjøre noe bra gjør også at du føler deg bedre. Nå kan du til og med vinne penger på å spare miljøet! Jeg husker så godt da vi var små og stappet kartonger nedi hverandre før vi skrev på navn og nummer. Vi vant aldri, men jeg synes alltid det var gøy. I år relanseres returkartonglotteriet med helt nye regler. Fra nå av kan du skrive navn og nummer på hver eneste kartong du kjøper. Lever kartongene sammen med annen papp og papis og du er automatisk med i trekningen om 10 000 kroner. Hvis du fortsatt vil stappe flere kortonger i hverandre kan du stappe 6 melkekartonger oppi en syvende, da kan du ville hele 100 000. Du kan lese alle reglene her.
Jeg har samlet opp alle kartongene våre de siste ukene og i går skrev jeg navn og nummer på alle. Perfekt søndagsaktivitet her jeg stod sminkefri på kjøkkenet.
Jeg håper du har lyst til å være med å redde verden med meg, i hvert fall litt <3
For en deilig uke det har vært! Jeg har fått gjennomført så mange av målene jeg hadde satt meg.
♥ Jeg har trent to ganger (skal en tredje i morgen også!) og gått tre lange turer
♥ Jeg har spist masse god mat og følt meg mett og full av energi (søtsuget er forduftet)
♥ Jeg har fullført jobbmål jeg har satt meg (så deilig følelse)
♥ Jeg har vært tidlig oppe og gjennomført morgenrutinene mine
♥ Jeg har gjort kveldsrutinene mine hver kveld <3
Før hadde jeg en tendens til å bite over alt for mye, sette opp syke mål uten realistiske delmål og hele tiden være i jobbmodus. Hver dag var bare målet å prøve å komme gjennom den evige to do listen og jeg glemte å delegere og planlegge kos.
Den siste måneden har jeg tatt noen valg som har føltes så riktig. De har vært skumle, store avgjørelser, men jeg har turt å kjenne etter i magen hva som er riktig for MEG. Resultatet er mer mestring, mer tid til det jeg vil og mer fritid. I stedet for å konstant være på jobb har jeg rutiner som gjør at jeg også kan ha fri, jippi!
Som skrevet før elsker jeg å stelle hjemme, bake, rydde og organisere, men jeg elsker ikke å vaske. Jon Anders er heller ikke en som svinger seg med vaskebøtten, så helt siden vi ble sammen har vi snakket om at vi en dag skal ha vaskehjelp. Jeg vil ha ting i orden og da falt valget lett på freska. Jeg har en fast vaskehjelp som kommer til meg to ganger i måneden. Før jul forsov vi oss og våknet av at hun ringte på, og til og med en halvklegg og meget stressa meg taklet hun med strålende ro, hehe. Hun elsker også hundene, noe som er viktig for meg da de som regel må være alene med henne når hun vasker.
Følelsen av å komme hjem til et rent hjem er en av de beste følelsene jeg vet om, snakk om hverdagsglede. Det er tross alt flest hverdager, og jeg vil nyte dem.
Du bestemmer selv hvor ofte du ønsker vask og du kan gi en tilbakemelding hver gang. Er du ikke fornøyd er det derfor enkelt å si ifra, da kommer de tilbake og vasker til du er fornøyd. En annen fordel er at vaskehjelpen er forsikret slik at du ikke trenger å være redd for at noe skal bli ødelagt eller lignende.
Jeg er så heldig å få dele en rabatt til dere. Ved bestilling av èn enkelt vask kan du få 15% rabatt med kode HL15, og ved bestilling av abonnent får du 30% rabatt med koden HL30. Du kan lese mer og bestille her.
Nå skal jeg pakke meg ut av den freshe leiligheten, ta på meg et skjørt (ref. instagram) og møte regnskapsføreren min. Ha en nydelig fredag i kullen kjære du <3
Nå sitter jeg nydusjet, pakket og klar for snart å reise hjem til jul. I kveld skal vi være hos “min familie” og i morgen drar vi opp til Hamar for å feire med “familien til Jon Anders”. Dette er første året vi feirer sammen, og jeg er så glad vi tok denne avgjørelsen tidligere i desember. I fjor sa vi at det skulle være den siste julen vi feiret fra hverandre, og selv om det ikke ble noen baby i år, ville vi holde det vi lovet.
Julen handler om å være sammen med de sombetyr aller mest, og det er jo Jonna <3 I tillegg er vi så heldige som har familie så nærme at vi kan se alle hele julen. Jeg gleder meg veldig, men kjenner at det er ekstra godt å ha ham ved min side hele tiden.
Mine første to babyer, Kokos og Perle <3 Juleteppe har mamma sydd!
Det er ikke til å stikke under en stol at jul også bringer med seg noen vonde tanker. Vi hadde virkelig håpet at den siste prøverunden med sprøyter skulle gi oss det vi ønsket oss aller mest til jul, men slik ble det altså ikke. Nå blir det nye planer frem mot og etter nyttår, vi gir uansett ikke opp. 2017 skal bli vårt år!
Jeg kjenner at jeg er sliten. Det er en følelseskarusell uten like å slite med fertilitet og nå trenger jeg en ordentlig pause. Juledagene er en tid for å senke skuldrene, ta inn roen, nyte god mat, god drikke og tid med de du er glad i. Det er vel egentlig ikke en tid for ernæringsråd? Jeg har jo allerede tipset deg om sunnere julebakst, fordøyelseshjelpere, glutenfrie rundstykker og hvordan du kan nyte julen. Derfor tar jeg helt fri noen dager. Jeg trenger også det kjenner jeg, jeg er ingen superkvinne. Det er jo viktig å logge av også, men litt snapping blir det nok (heleneragnhild).
Jeg gleder meg virkelig til et nytt år, blanke ark og nytt pågangsmot. Jeg har så mange morsomme planer i det nye året, både personlig og på jobb, så dette skal bli dødsbra.
Frem til vi snakkes igjen ønsker jeg deg en magisk jul, fylt med alt du måtte ønske deg. Vær takknemlig for de rundt deg, vis kjærlighet, også til deg selv. Tusen takk for at du har fulgt meg i år, vært med på min reise og kanskje også delt av deg selv. Jeg setter enormt stor pris på deg <3
Nå kan du lese saken om meg fra forrige ukers Allers på kk.no og dagbladet.no! Tusen takk for alle mailer jeg har fått den siste uken fra tidligere ME-pasienter som takker meg for min åpenhet. Jeg skal love deg det koster, men vi kan ikke slutte å snakke om dette. De fleste som skriver til meg sier de ikke tør snakke om hvordan de ble friske. De orker ikke rett og slett. Det er synd, både for oss som har blitt friske og for de som blir syke eller er syke nå.
Nei, LP og helende kosthold hjelper ikke alle, men det betyr ikke at det ikke hjelper mange. Effekten er sålangt ikke vitenskapelig bevist, men det betyr faktisk ikke at det ikke kan fungere. De som sier at jeg ikke hadde ME sitter i samme glasshus som meg, for det er faktisk ingen som vet om de har eller har hatt “ekte” ME. Poenget er at jeg har hatt ME-diagnose etter de strengeste kriteriene fra tre overleger og i dag er jeg frisk!
Tusen takk for støtte og gode ord, uten dere hadde jeg ikke orket <3
Hallo i luken! I går fikk jeg en oppdagelse, jeg har fått mitt helt egne nettroll!
De siste ukene har jeg fått noen ekle kommentarer på bloggen. Jeg har ikke tenkt så mye over det, det kommer vel med det å drive blogg? Generelt har jeg hatt svært få negative kommentarer, de eneste har vært knyttet til innlegg om ME og det å være veganer. I begge disse tilfellene var jeg helt forberedt og tok det ganske fint. Ille er det at mennesker klarer å sitte bak en skjerm og lire av seg sånt oppgulp, men ikke overraskende lenger etter å ha sett hva andre bloggere må tåle.
I går oppdaget jeg til min store overraskelse at nesten alle disse kommentarene kommer fra en og samme person. Tenk at denne damen eller mannen har dedikert så mange timer av livet sitt til lille meg? De skriver inntil flere kommentarer om dagen, følger tett med på snapchat (heleneragnhild) og leser artikler om meg før min egen mamma.
Jeg mener; tanken som har gått inn i hvert alias, gnisten i hver setning og den lynraske tastingen på tastaturet, dette er en dedikert leser! Tusen takk for at du er så engasjert i min blogg, det må jeg virkelig si. Jeg skulle selvfølgelig ønske at min mest dedikerte leser likte meg litt bedre, men en kan ikke få alt i livet.
Noen av kommentarene fra mitt kjære nettroll:
Du burde kanskje bekymret deg mer over hvor sliten du faktisk er om dagen? Det er ikke “normalt sliten” å såvidt orke å vaske eget hår feks. Provoserende lesning i Allers, du forsøker godt å høste klikk på ME-historien din. Du kommer til å skjemmes når det kommer for en dag hva ME egentlig er.. men da kommer det vel også for en dag at du ikke hadde ME, heller et problem mellom ørene:-)
Kanskje ME tilbakefall?
Idiotiglasshus ja. For et ufint menneske du har blitt, synd at sykdommen gikk til hodet på deg og at du ble så bitter. Helt sinnsykt at du faktisk tillater deg å rakke ned på andre ME syke ved å si at de ikke jobber hardt nok. det sier mye om deg som person! Isåfall kan man vel si at du er barnløs fordi du ikke jobber hardt nok for å få barn? Hvis det er kun vilje det går på?
Ja, hvis man klarer å jobbe bort antistoff med ren vilje så er man flink altså! Ha ha. Gleder meg til blodprøvene kommer så man får skilt de som sliter med en autoimmun sykdom fra psyksisk syke som tydeligvis klarer å jobbe seg friske med ren vilje. Hardt arbeid å snu tankevirksomhet, men det har du klart Helene Ragnhild
Syns nå i grunnen du er god på den offerrollen. Utrolig synd at du føler deg behandlet så ufint at du endte opp med å bli bitter til slutt..
Vel. ME handler ikke om å “ville det nok”! At man klarer alt når man er så syk er bare tull. Du har vært heldig som har hatt en såpass mild variant at du har klart å studere. Jeg tror nok alle sengeliggende ME pasienter ønsker jobb, skole, familie osv mer enn noe annet, de klarer bare ikke fordi de er så syke. Syns det blir veldig feil når du skriver at det handler om vilje.. da har du isåfall hatt en psykisk sykdom;)
Takk, i motsetning til deg har jeg et frisk liv:)
Pinlig artikkel. Med mange åpenbare feilaktige opplysninger. Du hadde aldri ME. Du ble aldri helt frisk, noe livet ditt vitner om. Helt utrolig at du ble frisk av et tredagers kurs, det sier litt om at det i ditt tilfelle handlet om en psykisk utbrenthet. Uheldig bruk av ME diagnosen, svært ødeleggende for de som faktisk har sykdommen. men det bryr du deg vel lite om, så lenge du får klikk på bloggen din så du tjener mer penger! #UFINT
Spennende å følge veien din videre, stå på:) en ting jeg har lurt på, hvorfor er du så hoven i ansiktet? Gjør hormonasprøytene det?:(
selv om det er en personlig blogg, så skriver hun om om et generelt tema og hun snakker nedlatende om de som er medlem av ME-foreningen. Da må man få kommentere. Heldigvis går ytringsfriheten begge veier
Jeg er enig, du burde lese deg bedre opp på rituximabstudiene som pågår, og om annen forskning som faktisk påpeker at ME er en alvorlig autoimmun sykdom. Det er en grunn til at det ikke er noen som står frem i Hjemmet lengre om at de har tenkt seg frisk fra MS. Nemlig fordi det ikke er mulig.
Enig, frekkheten og bitterheten kan du holde deg for god for Helene. Bare trist å se hva du svarer andre
Trist artikkel som gjør livet for ME-syke enda vanskeligere. At noen går ut i media og forteller at de har blitt frisk av 3 dagers kurs undergraver ME sykdommens alvorlighetsgrad og hva det egentlig handler om. Jeg forstår at du ble frisk fra å være sengeliggende, men jeg syns du kan være mer ydmyk og mildere i dine uttalelser ift ME. det virker som du tror du er så mye bedre enn alle andre ME pasienter, det virker ikke som du vil identifisere deg med pasientgruppen på et vis. Veldig rart alt egentlig
Så grinete du var på snap idag:-p
Flott at kommentaren min gjorde at du kom deg ut av offerrollen Helene. Fint å se at du prøver å ta deg sammen og virker glad på snap, at du vasker håret igjen og går utenfor husets fire vegger igjen:) noen ganger trenger man bare et push i riktig retning! forøvrig helt enig med de over, måten du snakker om andre ME pasienter er forkastelig. Synd sykdommen gjorde deg så sint på livet og andre mennesker at du rettferdiggjører alt det ufine du skriver med alt du har opplevd. Trist, håper du får hjelp til å bearbeide de vonde følelsene før du får barn så ikke den bittre holdningen til mennesker smitter over på de, det hadde vært synd
Selvfølgelig kan god tarmhelse gjøre underverker på ulike sykdommer. Feks kan man spise seg rimelig symptomfri fra PCOS ved å spise streng lavkarbodiett med lite mettet fett. Men å TENKE seg frisk fra feks lavt stoffskifte er kanskje vanskeligere? Kosthold er en ting, lightningkurs derimot. Tenker det er de med psykiatriske diagnoser som kan tenke seg friskere med et tredagers kurs.
Du skriver at du hadde like dårlig immunforsvar som søsteren din i perioder. Tror du hun kunne tenkt seg frisk fra kreften? Neppe. Da lurer jeg på hvordan du mener at du har blitt frisk av et 3 dagers tenkekurs, hvordan nk celler, antistoff og t celler kan endres i løpet av tre dager. Eneste grunnen til at mennesker med ME blir behandlet dårlig er fordi mange tror det er en psykisk sykdom, og at mennesker som deg inviterer media på besøk for å fortelle at man faktisk kan tenke seg frisk fra ME. Hvorfor tenker du deg ikke gravid og frisk fra PCOS? Hvis du kan endre nk-celler, t-celler og b-celler ved hjelp av tankenes kraft, så kan du vel tenke deg til et mer stabilt blodsukker, mindre cyster og fertilitet? du sier Me pasienter ikke ønsker å bli friske, at de ikke er villige til å jobbe nok for det (les: endre kosten, tenne annerledes osv). Isåfall kan man vel si det samme om PCOS din? Eller..?
Men så fikk søsteren din behandling med kreftmedisin for å bli frisk også da. Hun spiste seg ikke frisk fra lymfekreft! Litt forskjell!! Og hun kan i motsetning til deg leve et aktivt liv, spise det hun ønsker, studere det hun ønsker osv. Skjønner det er sårt at hun ikke ble kritisert for å bli frisk fra kreft, men så ble nå faktisk hun behandlet av helsenorge med skikkelige medisiner, og ikke av en psykoterapeut eller kostholdsendring som det du har gjort. Og hadde du vært helt 100% frisk så hadde ikke dette vært et så sårt tema for deg tror jeg, da hadde du kunne lagt sykdommen død og fokusert på alt det fine du har i livet ditt.:)
som me syk er man misunnelig på friske folk. Helene er dessverre langt fra frisk, verken psykisk eller fysisk
Gratulerer med det dobbelte av lesertall.håper du er fornøyd med det, så fikk du brukt ME diagnosen din til noe “fornuftig” om ikke annet. så fikk du ut litt sinne og bitterhet på samme tid
Jeg fikk denne av en annen leser og må si at den er treffende her…
Fra spøk til alvor, dette vil jeg ikke ha hos meg. Dette er en blogg om ernærig, livsstil, inspirasjon, hverdagslykke og livet på godt og vondt. Vi trenger ikke dette gjør vi vel? Denne personen er nå blokkert fra å kommentere og forhåpentligvis vil de også slutte å følge meg i andre kanaler etterhvert. Takk for alt.
Livet er for kort altså!
Tilslutt legger jeg ved kommentaren som alltid får meg til å smile:
Jeg er ferdig med ME!! 😀 At du delte din historie, bidro til at jeg tok Lightning Process. Takk! 🙂
Jeg har blitt helt frisk! Kan trene så mye jeg vil, studerer heltid og har mye aktivitet på kveldstid, et rikt sosialt liv. Det er virkelig mulig å bli frisk fra ME for noen! Jeg reagerer ikke på noen matvarer (som jeg virkelig gjorde før), har ikke lagt om kostholdet, må ikke hvile om dagen. Virkelig frisk!
Forskere og leger vet enda så lite, og vi uten utdannelse i feltet enda mindre ;). Lurt å ha litt romslighet i tankene for at ting kan gå an, selv om man ikke forstår det selv. ME-pasienter er ikke en homogen gruppe. Vi er alle forskjellige individer med komplekse historier. Hva som virker for meg, virker kanskje ikke for deg. Blir for dumt å sammenligne oss. La oss heller glede oss over at noen blir friske 🙂 Nå lever jeg i hvert fall det livet jeg elsker! <3
Fortsett å dele Helene Ragnhild. Du hjelper mange 🙂
Jeg har et håp, et håp om å en dag kunne snakke om ME fritt. Å kunne fortelle noen at jeg var syk med ME i 10 år og at jeg ble frisk, uten at jeg skal være redd for at de skal bli sinte.
Jeg er 27 år og jeg var syk i 10 år. Det er nesten hele min ungdomstid. Dette har ikke bare preget mitt liv, men min familie, mine venninner og min kjæreste. Jeg har et ønske om at jeg skal få lov til å snakke om dette, på MIN blogg, uten å bli anklaget for å drive PR, tråkke på andre eller ha onde hensikter.
Jeg er lei av å ikke få snakke om dette, jeg er lei av å ikke kunne si hva jeg faktisk mener. Derfor har jeg skrevet om noen av mytene rundt ME, og jeg håper du vil lese og kanskje prøve å forstå. Det finnes selvfølgelig mange flere, men dette er de jeg møter oftest.
Hvis du blir frisk hadde du ikke ME (i hvert fall ikke ordentlig ME)
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt dette, til tross for at jeg har diagnosen fra tre overleger fra ME sentre i Oslo. Utallige mennesker har skrevet til meg at jeg ikke hadde ME, at jeg hadde en psykisk sykdom eller var utbrent, eller bare løy om hele greia.
Det finnes ingen blodprøve som viser om du har ME. Det å ha høy puls, høy CRP, lavt blodvolum osv betyr ikke at du har “mer” ME enn en som ikke har dette. Selv hadde jeg blodprøver som viste lavt immunforsvar, like lavt som min kreftsyke søster til tider.
Hvis du blir frisk av rituximab hadde du “mer” ME enn andre
Jeg ble tilbudt en plass i rituximabstudien, fordi jeg var en perfekt kandidat. Jeg sa nei fordi jeg allerede hadde blitt bedre, og fordi jeg ville bli gravid. Du kan ikke bli gravid i løpet av en studie, eller du kan, men da blir du selvfølgelig fjernet fra studien. Jeg ønsket å gi plassen min til noen som fortsatt var syk, noen som ikke var klar til å gjøre andre ting for å bli frisk.
Retuximab er en type cellegift som tar knekken på en spesifikk celle i immunforsvaret vårt. Immunforsvaret er kroppens forsvar, og det styres av blant annet nervesystemet vårt, altså hjernen. I tillegg sitter 80% av immunforsvaret i tarmen. Derfor kan du faktisk påvirke immunforsvaret både via hjernen din og via tarmen din. Hjernen påvirkes av tankene dine (utrolig, men sant) og tarmen påvirkes av det du spiser.
Få blir friske fra ME
Det er faktisk mange som blir friske fra ME, men disse menneskene er ikke så synlige. De færreste ønsker å være åpne om sin sykdomshistorie. Friske personer henger ikke på ME-senteret, de er ikke i ME-grupper på facebook og de svarer mest sannsynligvis ikke på spørreundersøkelser fra ME-foreningen. De er ute og lever livene sine. Jeg sier ikke dette for å gni inn at andre fortsatt er lenket til sengen, men for å prøve å få folk til å forstå at det er vanskelig å se hele bildet.
De med ME er late eller deprimerte
ME er en ordentlig sykdom, og de med denne diagnosen er svært syke. De føler seg dårlige og har en haug med symptomer. Du kan ikke sitte i sengen og glise, og tenke bort ME.
ME er ikke det samme som depresjon eller annen psykisk lidelse. Det betyr ikke at en psykisk lidelse er mindre alvorlig enn ME eller at det er enklet å behandle.
Du blir bedre av ME hvis du hviler nok
Jeg kjenner nesten ingen som har blitt bedre av å bare være hjemme og hvile, tvert imot. De fleste som sender meg mailer sier faktisk det motsatte. De har sluttet på skolen, er sykemeldte osv, men de blir ikke bedre. De føler seg værre og værre.
Selv om ME-foreningen råder pasientene til imobilisering er det ikke bevist at dette hjelper, akkurat slik de påstar at det ikke finnes forskning for at LP fungerer (forhåpentligvis kommer det også etterhvert).
Du blir frisk av å kutte ut melk og gluten
Det er så mange som sier til meg at de har lagt om kostholdet og det hjalp ikke. Dessverre krever det langt mer enn et brødbytte hvis du skal påvirke kroppen din gjennom kosthold. Det krever en langsiktig endring av både kosthold og livsstilsvaner, både det du spiser, det du ikke spiser, hvilke tilskudd du tar og hvordan du tenker om mat.
Det krever veldig mye av en person å endre vaner, det er ikke enkelt, og det er nok ikke for alle. Det tar også lang tid. Mange spør om hvor mange uker det tok før jeg ble bedre av endret kost, mer her er det ikke snakk om uker. Det er snakk om måneder, kanskje et år. Det har tatt lang tid for kroppen din å bli syk og det vil ta tid før den finner balanse igjen. Heldigvis kan du føle deg bedre raskt, men du vil ikke bli frisk på 123.
LP-kurs handler om å tenke seg frisk
Hvis du har angst, kan ikke du forklare meg hvordan jeg kan få et angsanfall? Ikke det? Jeg kan ikke forklare deg hvordan du skal få ME-symptomer.
Vi vet svært lite om hjernen, og vi vil nok aldri vite alt. Det vi vet er at tankene våre påvirker både immunforsvar og nervesystemet, samt alle andre organer. En traume kan gi en fysisk forandring i hjertet, PTSD kan endre strukturer i hjernen, og stress kan trekke blod fra fordøyelsen. Dette vet vi, og vi kommer til å lære mer om det i fremtiden. Hjernen er stjernen som de sier!
Det er din skyld hvis du ikke blir frisk
Kjære deg, aldri aldri tro det!! Det er ikke du som har gjort deg selv syk og det er ikke din skyld hvis du ikke har blitt frisk. Vær så snill, slutt å si at du blir fortalt dette på LP-kurs, slik er det faktisk ikke.
Jeg lever av ME pasienter
Jeg må bare slenge med dette punktet fordi jeg synes det er så synd at noen alltid må skrive dette. Som en av mine kursdeltakere kommenterte i går, på et kurs osm faktisk hadde 40 deltakere var det kun 2-3 stykker som hadde ME. Det er også et fåtall av kundene som kommer til meg for privat veiledning. Jeg har ikke noe ønske om å jobbe kun med ME-pasienter, det hadde blitt for tungt for meg. Det blir for nære. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at jeg har utrolig mye erfaring med denne sykdommen, og jeg forstår disse pasientene langt bedre enn de fleste andre. Jeg snakker ikke om LP på veiledninger, men jeg pressiserer at jeg har brukt flere metoder for å bli frisk. I mine kurs har jeg en hel modul dedikert til det emosjonelle rundt mat og helse fordi jeg mener det er utrolig viktig.
Du som kommenterer så krast, mitt ønske er at du skal gå i deg selv. Hvorfor blir du så provosert av meg? Du som har bestemt deg for at en behandling ikke fungerer for deg, kan du ikke bare slå deg til ro med det? Det er ditt valg, og ditt liv. Jeg respekterer det! Kan du være så snill og vise meg den samme respekten?
Denne uken kan du lese deler av min helsereise i allers! I oktober hadde jeg nemlig besøk av en veldig hyggelig journalist og fotograf, og nå er altså resultatet ute.
Det koster ganske mye å gjøre et slikt intervju faktisk. Jeg må grave opp i gamle minner og gå inn i følelser jeg føler meg ferdig med. Samtidig er det godt å kjenne på hvor langt jeg har kommet, og jeg er utrolig takknemlig for å i dag kunne kalle meg selv frisk fra denne forferdelige sykdommen.
Jeg har gjort flere ting for å bli frisk. Kostholdet har vært viktig og det har jeg skrevet om her. I tillegg har jeg tatt kurset lightning process. Jeg vet at dette kurset er omstridt, men det er mange feiltolkninger og mange misforståelser. Hele historien kan du lese her (det er ikke det originale innlegget med kommentarer, det ligger på den gamle bloggen). Jeg har laget en liten film om hvordan jeg ble frisk og den kan du se her.
Jeg har vært langt nede, og kroppen min har slitt mye. Derfor er jeg ikke perfekt, men det er det jo ingen som er! Helsen min er uansett tusen gange bedre enn den var da jeg var syk. Livet skjer, også for de som er friske. Du kan få andre utfordringer, men likevel kommer ikke de gamle symptomene tilbake. Det er jeg så glad for!! Jeg unner alle å bli friske <3
Selvfølgelig trekker lederen i ME-foreningen frem den berømte brukerundersøkelsen som om det er forskning. Jeg har fra sikre kilder at denne undersøkelsen ble tuklet med så jeg stoler ikke på den selv, men jeg vet at den blir brukt som bevis for at ingen behandling fungerer for ME. Jeg stoler ikke på ME-foreningen dessverre og jeg råder de som får diagnosen å gjøre sin egen research. Jeg kjenner mange som har blitt friske, men de sitter ikke på ME-forum eller i ME-foreningen.
Jeg håper dere vil lese bladet, tusen takk til Allers som sprer håp for de syke <3
Etter noen tøffe uker med negativ graviditetstest, mensen og forskjølelse føler jeg endelig at jeg begynner å finne meg selv igjen. Selv om jeg blir både sliten og hormonell av hormonene og prøving orker jeg ikke å la dette trekke meg ned akkurat nå. Jeg har faktisk vært i kniper før jeg, og vet dere hva jeg gjorde? Først måtte jeg ordentlig ned i dumpa og synes synd på meg selv. Tre på meg offerrollen og være litt bitter. Det er faktisk lov når du føler at livet går mot deg, slik jeg har følt. Jeg synes det er flaut å innrømme, men det er akkurat slike følelser jeg har kjent på. Hvorfor meg? Skal jeg ha dette også? Hvorfor kan jeg ikke bare få det jeg vil av og til?
Det er lov å besøke dalen, men det er ikke lov å bygge hus der. Jeg er ikke typen som lar meg selv bli liggende når jeg faller, det har jeg aldri vært. Dette handler ikke om å være bedre enn alle, tvert imot. Jeg innrømmer glatt at det frister veldig å bli liggende. Samtidig vet jeg at jeg aldri hadde tilgitt meg selv om alt jeg har jobbet så hardt for skal falle sammen fordi jeg gir opp.
Jeg sitter på en mengde kunnskap om kroppen, psyken og matens kraft. Dette skal jeg klare. Selv om det er desember har jeg derfor bestemt meg for at jeg skal kjøre på med mitt helende kosthold. Nå blir det fermentert mat, kraftmat, næring og greens fremover. Det blir også turer og avspenning, hver dag! Julen er egentlig en perfekt tid til å kose seg ekstra med deilig, næringsrik mat, og bevegelsen har jeg bare godt av.
Jeg må kjenne meg som meg selv igjen. Finne igjen lidenskapen og jobbe for det jeg brenner for. Hvis jeg skal ligge under dynen og deppe kan jeg jo ikke være noe for noen, minst av alt meg selv.
Jeg vil bare ta anledningen til å si tusen takk til alle dere som følger meg <3 Til alle dere som spør meg om råd, som lurer på hve jeg mener. Det er en ære og det er faktisk noe jeg setter enormt pris på. Det er nok også derfor jeg til tider må krype litt bort og bare være meg, det er både viktig og godt. Så er jeg klar for å dele igjen når jeg kommer frem igjen.
Så tusen takk for at du er du og at du følger, jeg håper å få deg med videre på reisen <3
1. Før synes jeg det var skikkelig kleint å lese blogg. Venninnen min Maria ble vel ordentlige venninner den dagen vi innrømet ovenfor hverandre at vi likte å lese blogger. Vi kunne ikke gjøre dette i forelesningen på BI vel og merke, Gud så flaut! Men blogger det leste vi, om vi gjorde! Nå er jeg til og med en bloggen, og leser blogger med den beste samvittigheten. Jeg innrømmer glatt at jeg elsker det og at det gir meg så mye i hverdagen.
2. Jeg er elendig på å kommentere på andres blogger! Selv om jeg har fulgt en blogg i år og dag (og da mener jeg flere år) kan jeg telle på en hånd hvor mange kommentarer jeg har lagt igjen. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, for jeg setter virkelig pris på de bloggene jeg leser! Jeg synes dette er skikkelig lumpent gjort av meg, og jeg skal skjerpe meg! Det skal sies at jeg heller ikke legger igjen drittkommentarer da, det synes jeg vi skal se oss for gode til!
3. Jeg synes det var dritflaut å starte min egen blogg. Da jeg møtte beskjente som leste bloggen ble jeg illrød og ba dem snakke om noe annet. Dette skjønner jeg heller ikke for jeg synes ikke det er flaut å være blogger. Jeg tror dette kom mest av den “hei bloggen” greia da jeg følte at jeg skrev ut i intet. Nå har jeg så god kontakt med leserne mine og jeg føler virkelig at det jeg gjør betyr noe for noen. Jeg er drit stolt jeg nå!
Jeg har lyst til å dele noen av mine bloggfavoritter her i dag, for å gi litt cred til de jeg er så altfor dårlig til å gi tilbakemelding til og rose for alt de gir meg <3
Slik har jeg stemt på årets vixen bloggawards: (trykk på bloggnavnet så kommer du til bloggene)
Er det en blogg jeg ALLTID blir i bedre humør av å lese så er det denne! Jeg synes Kristina virker som en skikkelig søt jente, med et utrolig godt humør. Fine bilder, engasjerende innhold og veldig mye hverdagslykke. Jeg blir rett og slett glad av å se det fine smilet hennes på innlegg etter innlegg! Det er bare kos fra ende til annen, og jeg elsker å kose meg <3
Jeg begynte å følge Eirin da hun akkurat begynte å blogge og har vært hekta siden. Makan til søt jente skal du lete lenge etter! Jeg synes hun er så utrolig søt og virker bare tvers gjennom god. Jeg innrømmer at jeg savner den litt mer personlige Eirin, men bloggen synes jeg fortsatt er dritbra og på mote synes jeg denne jenta er helt rå! Når hun legger ut ting vil jeg bare ha det, det er så utrolig mye hun liker som jeg liker. Må jo være en drøm å få en makeover på kleskapet av Eirin, lov å drømme!
Jeg følte lenge at jeg ikke hadde noen rett til å følge denne bloggen. Jeg har jo ikke barn og dette er en blogg som handler om småbarnslivet. Jeg vet ikke om det bare er jeg som føler det slik, men som ufrivillig barnløs (som jeg hater det uttrykket) føler jeg nesten at jeg er utro når jeg snoker på mammasider eller blogger om barn. Nå gir jeg pokker og leser denne bloggen for det, for fy søren så bra Peter skriver. Jeg elsker å skrive selv og jeg liker å tenke at jeg er god på det, og da setter jeg stor pris på andre bloggere som skriver godt. Det gjør Peter! Han engasjerer og får meg virkelig til å føle! Heia!!
Dette har blitt min andre guilty pleasure, hehe, en mammablogg som både trekker på smilebåndene og som varmer hjertet. Christina virker bare som en herlig jente som jeg så veldig har lyst til å møte! Som par er disse uslåelige, men jeg synes konatil fortjener mer cred enn at hun stråler seg i glansen til pappahjertet. Christina skriver også veldig bra, og gir godfølelse, akkurat det jeg er ute etter. Dessuten liker jeg at hun trekker frem det positive, *goals!*
Jeg hadde den ære å få møte Linda for litt siden da vi avtalte en suppe/tur-date, og jeg måtte fortelle henne at jeg rett og slett er en skikkelig fan! Jeg synes Linda er så ufattelig flink med oppskrifter. Hun disker opp retter som ingen har tenkte på før, makan til kreativitet! Hun er også en veldig jordnær jente, med bein i nesa! Jeg gleder meg til å bli mer kjent med henne <3
Jeg elsker huset til Anine, og falt pladask for denne bloggen da jeg oppdaget den under husbyggingen deres. Særlig kjøkkenet har jeg drømt meg bort i mange ganger, murseinspeisen og de søte, pastellfargede kaffekoppene. Bloggen har et stort hjerte og viser frem både overfladisk interiørstil og livet på godt og vondt. Nydelige Emma og Marikken, og de røde julekulene til Fredde, haha, for en herlig gjeng!
Denne må jo bare gå til Anne Brith? Det er sikkert mange som er uenige med henne, eller det v et vi jo at folk er. Jeg synes denne bloggen er et friskt pust jeg, for jeg setter faktisk pris på at folk kan si det de mener. Jeg liker også at hun ikke dømmer andre. Jeg har ikke møtt Anne Brith, men jeg tror hun er en veldig ålreit dame med et stort hjerte. Hun kan virkelig det å engasjere og få deg til å tenke!
Maren er en skikkelig gladlaks, og en stor inspirasjon for veldig mange når det gjelder trening, inkludert meg selv. Hun har holdt på lenge og holder fortsatt koken med sporty, lekre treningsbilder hver dag. Det er ikke mange helseblogger jeg leser, overraskende nok, men denne liker jeg å titte innom. Særllig leter jeg etter treningsmotivasjon, for det er noe jeg ikke er så god på, som Maren er veldig god på! Hun har også en veldig sånn *senkede skuldre* tilnærming som jeg digger!! Krysser fingrene for at Maren går av med seieren i år!
Alle bildene er lånt fra bloggen til de jeg har nominert 🙂
Vil du nominere?
Jeg ble så overrasket og glad da jeg hørte fra noen av dere at dere hadde nominert meg! Jeg har ikke noe håp om å vinne noe bloggaward, men jeg hadde blitt så glad for å bli nominert. Det er virkelig helt sykt for meg å høre at dere setter pris på bloggen og om den har hjulpet deg i hverdagen. Hvis du vil nominere meg tenker jeg at helse- og treningsblogg, livsstilsblogg eller stjerneskudd er kategoriene der jeg kan ha en sjanse til å bli nominert! Gå inn på vixen sin nettside her og nominer i vei, da blir jeg kjempe glad!
Tusen takk igjen til dere som har stemt, dere er virkelig bare så utrolig søte <3
Jeg er helt nede for telling altså! Jeg skjønner ikke hva som skjer med kroppen. Jeg pleier aldri å bli syk *bank i bordet*, men nå er det andre runde på to uker. Jeg hater virkelig når folk sier at de ikke har tid til å være syke, for hvem har det? Det høres bare dumt ut! Akkurat nå kjenner jeg likevel at jeg virkelig ikke har tid til flere sykedager. Jeg har arbeid som hoper seg opp og det er ingen andre som kan ta seg av det.
Heldigvis ordner det seg alltid for snille piker, jeg jobber fra sengen og det er faktisk ganske koselig. Jeg har blant annet redigert spørsmålsrunden, endelig skal jeg få svart dere!
Kan det være at dette er kroppen som jobber? Jeg liker å tenke at det er det. Jeg prøver også å tenke at jeg må ta ekstra vare på denne kroppen fordi jeg er gravid. Det vil si, jeg KAN være gravid! Dette er bare fryktelig spennende! På en måte har jeg bare lyst til å få dette overstått, å få vite om jeg er gravid. Samtidig vil jeg utsette den eventuelle store skuffelsen.
Hva var dine første symptomer??
Ikke lett dette her! Takk for alle gode ord og hilsener, og ikke minst at dere krysser fingrene for oss! Stor, syke klem fra meg <3
