De siste årene har brødmat sneket seg tilbake inn i kostholdet mitt, og det faktisk uten å gi magevondt. Takket være surdeig kan jeg nyte brød igjen uten ballongmage, så deilig! Jeg har måttet la mange surdeigsstartere gå i søpla, rett og slett fordi de ikke ble brukt og det ble for mye stress å følge dem opp. Jon Anders fikk nok en sommer da jeg sa vi måtte hjem for å mate surdeigen. Han sa det fikk holde med to hunder, haha.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

En starter kan du få fra en annen surdeigsbaker, men du kan også lage en selv. Bare bra barnemat har en oppskrift som er veldig lett å følge og som jeg har hørt at mange har fått til. Jeg testet forrige uke og den boblet og koste seg, og i helgen laget den rundstykker. Her finner du oppskrift på starteren jeg laget.

​Jeg lot meg inspirere av flinke Julianne som jobber med fodmap kostholdet. Jeg endret oppskriften litt, jeg ville blant annet bruke sesamfrø fordi de er rike på kalsium. Ekstra næring, ja takk! Jeg tilsatte også revet gulrot fordi det er ca det beste jeg vet i brød!

Speltmel er ikke glutenfritt, men det inneholder litt andre proteiner enn hvete. Det gir saftig og god bakst og smaker veldig godt. Når vi baker med surdeig brytes fytinsyre og andre antinæringsstoffer ned, og gluten brytes delvis ned. Resultatet er at brødet blir lettere å fordøye og næringsstoffene i kornet blir lettere for tarmen din å ta opp.

Surdeigsrundstykker

300 gram siktet speltmel

200 gram grovt speltmel

50 gram sesamfrø

50 gram linfrø

1-2 revne gulrøtter

1 ts salt

4 dl lunkent vann

2 gode ss surdeigsstarter

♥

Bland sammen vann og surdeigsstarter og rør så starteren løser seg litt opp. Så kan du tilsette resten av ingrediensene. La deigen stå et varmt sted, jeg lot min stå på badet, i ca 12 timer. Det er veldig greit å sette deigen fredag kveld og bake ut lørdag morgen for eksempel. Deigen skal være bløt, ikke rennende eller helt fast.

Når det er klart for å bake ut kan du bruke en ss til å legge rundstykker på et bakebrett med bakepapir. Forvarm ovnen til 250 grader, og skru ned til 220 når du setter inn rundstykkene. De skal stå i ca 15-20 minutter, begynn med 15 så de ikke svir seg!

Rundstykkene smaker godt med alt av pålegg. Selv pleier jeg å fryse dem og ta opp når jeg får lyst på. Nam nam <3

De siste uken har jeg hatt så fryktelig lyst på sjokolade, og da har jeg også spist litt av det, eller mye. Jeg har likevel lyst til å holde meg unna sukker i graviditeten, uten å være fanatisk. Derfor er jeg så glad det finnes gode alternativer til sunnere sjokolader. En favoritt er cavalier sin, den er også ganske lett å få tak i. Jeg elsker også ombar og loving earth sine, de er rå og uten melk.

Jeg ville bare tipse deg om at den ene av disse to er best å velge. Nederst på skjokoladen med nøtter ser du at det står stevia. Denne er kun søtet med erithrol og stevia. Den hvite kjøpte jeg på salg, og jeg glemte å se på innholdsfortegnelsen. Den er søtet med maltitol, et sukkeralkohol de fleste blir fryktelig oppblåste av. Meg inkludert! Derfor er det så viktig å lese bakpå maten vi kjøper 😉

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Et lite tips fra meg til deg, på en mandag <3

Sponset vogn fra barnas hus

Jeg tror aldri at jeg har fått så mange snaps og spørsmål om noe som hvilken vogn vi har valgt til vår lille. Vogn virker å være et tema som engasjerer mange, og det ligger mye tanker og følelser rundt valget av vogn for nybakte mammaer.

Før jeg ble gravid hadde jeg allerede sett meg ut hvilken vogn jeg ønsket meg. Denne har jeg også trillet mye da to nære venninner har den samme. For meg er bugaboo buffalo den perfekte vogn for meg som både bor i by, men også vil ut i marka. den er stabil, god å trille, av svært god kvalitet og lett å ha med seg. Den tar ikke mye plass i bilen, eller i gangen, den er lett å slå sammen og den er lett å ha med på kafé. Jeg vil gjerne kunne smyge meg gjennom butikker og bykjernen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Designet er også helt perfekt i mine øyne, moderne og minimalistisk.

En annen fordel med bugaboo er at vi kan justere høyden på håndtaket. Det er jo ikke så lett når Jonna er hele 30 cm høyere enn meg.

​

Denne vognen har vært med i min visjon av å bli mamma, jeg har sett for meg hvordan det skal bli å trille rundt på den. Kall meg gjerne teit, men jeg er veldig visuell og elsker å bruke bilder til å drømme.

Jeg måtte bare bli en bugaboo mamma rett og slett <3

Her er en liten film fra da jeg skulle hente vognen. Tusen takk til barnas hus som har vært med og gjort drømmen min til virkelighet! Jeg er så heldig å få bli deres ambassadør, noe jeg er veldig stolt av. De har fokus på å vise frem ekte mammaer, og hvordan det faktisk er å være småbarnsforeldre.

Nå er jeg jo fortsatt gravid, og da er det lite gulp og slitenhet, men det kommer nok skal du se, hehe 😉

Jeg kommer også til å bære masse, så her blir det en god kombo regner jeg med.

Nå begynner jeg virkelig å lengte etter å treffe henne. Alle de små sparkene som jeg kjenner hver dag, minner meg på alt som snart skal komme. Tenk, bare tre måneder igjen <3

Hvilken vogn har du valgt til din lille skatt??

Endelig er kjøkkenet så og si ferdig og jeg har lyst til å gi dere en titt. Jeg har jo lovet interiørbilder på bloggen lenge, men så er det liksom alltid noe som mangler. Sofaområde i stuen har jeg jo delt bilder av mange ganger, men nå venter jeg på siste møbel før også spisestuen er ferdig. Soverommet har jeg ikke blitt helt fornøyd med, vi mangler fine nattbord – tips??

I dag vil jeg i hvert fall dele kjøkkenet, som jeg må si meg utrolig fornøyd med. Mine ønsker var masse oppbevaringsplass, gjerne i form av flest mulig skuffer. Jeg ville ha høyglans og lys trebenk, masse benkeplass og et kjøkken laget for å lage mat. Det føler jeg at jeg har fått, og jeg er rett og slett utrolig stolt av hvor fint det ble, ikke minst snekkerjobben til Jonna. Hadde vi ikke fått hjelp av pappa og svigers hadde vi aldri kommet i mål heller <3

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Kjøkkenet før:

Kjøkkenet som stod her før var langt fra ille, men det var mye mer slitt enn det ser ut på bildene og veldig lite fint satt opp. Særlig flisene rundt stekeområde synes jeg var rart satt opp. I tillegg var ikke planløsningen god.

Kjøkkenet nå:

Det er ikke så blått som på bildene, litt uheldig med den, hehe 😉

Kjøkkenet er fra HTH gjør det selv, det leveres flatpakket også setter du det opp selv. Benkeplaten vi gikk for er laminat og heter Oslo. Jeg er utrolig glad vi gikk for den løsningen i stedet for heltre som jeg først ville ha. Den tåler nesten alt, særlig søl som det blir mye av når jeg kokkelerer. Dessuten drømmer jeg om å ha lille L sittende på benken her sammen med meg og da vil jeg at hun skal kunne grise så mye hun vil <3

Induksjonstopp, vifte og blandebatteri er fra Ikea og stolene er fra hay (kjøpt på hviit). Absolutt ingenting er sponset bare så det er sagt 😉

I dag skal det kokkeleres surdeigsrundstykker her <3

Hei hei,

jeg håper du har hatt en fin torsdag?

Nå er akkurat middagen i magen og jeg er stappmett. Nesten en gang i uken må jeg har de deilige fiskekakene fra den lokale fiskebutikken på Lambertseter, så gode. Vi spiser dem sammen med dampet brokkoli og småpoteter med litt smør, så enkelt og perfekt hverdagsmiddag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har visst fått den berømmelige bekkenløsningen. I går var jeg hos kiropraktor og fikk streng beskjed om å unngå fremoverlent arbeid. Ja, letter sagt enn gjort? Støvsuge, ta ut av oppvaskmaskinen, stelle med hundene, plukke opp ting, lete i vesken, vi gjør jo alt fremoverbøyd. Har sikkert syndet ca 40 ganger i dag, ups…

Hvis noen har gode tips tar jeg gjerne imot!? Har hørt om å sitte på sånn stor ball så tenkte å låne det av mamma fremover. Ikke bare bare å gå gravid, men jeg nyter likevel hvert sekund. Fy søren for noen helter vi kvinner er, og hva kroppen vår klarer 🙂

Denne sjokoladen er forresten sååå digg! Helt uten melk og gluten, svindyr, men verdt det. Den er så mektig, så jeg nyter hver bit og det holder med et par 😉

Jeg må bare tipse dere om denne fine artikkelen min venninne Therese har skrevet. Hun er kiropraktor og kan det meste om naturlig livsstil. Denne listen synes jeg var helt gull og jeg fikk masse tips jeg ikke ante om. Artikkelen finner du her.

Tredje trimester nærmer seg med stormskritt, hvor ble tiden av?? Nå gleder jeg meg vilt til jul og går allerede og smugtitter i juleblader og på juleoppskrifter. Noen flere som gleder seg?

Jeg har verdens beste frisør – Karianne <3

Det tok ikke mer enn en time hos henne før jeg var solgt. Jeg kom til salongen, og i stedet for å stå bak meg og rufse meg i luggen, satte hun seg ned ovenfor meg og spurte hva jeg ønsket. Ikke bare elsker jeg det hun gjør med håret mitt, hun er søt og lett å snakke med, rett å like rett og slett.

Koser meg masse hos perfect hair!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fantastiske økologiske produkter fra oway. Elsker saltvannssprayen deres – anbefales 🙂

Smoothie er fast hver gang jeg er i område, min favoritt om dagen er acai energy med hampprotein.

Karianne prakker ikke på meg behandlinger og produkter jeg ikke trenger, hun passer på at jeg blir fornøyd og får meg til å føle meg vakker hver gang jeg er hos henne. Hun er rett og slett ærlig, og det er en av mine viktigste verdier.

Jeg er ikke sponset av Karianne – men hun fortjener all skryt hun kan få! Jeg har sendt de fleste venninne mine til henne, og gått fast selv i flere år. Jeg skal aldri bytte henne bort. Hun har ikke lov å flytte eller skifte yrke for å si det sånn, haha!

Denne gangen gikk vi for fargedesign med en kald toning over. Hun legger stripene mine slik at etterveksten ser helt naturlig ut, akkurat slik jeg liker det! Nå hadde jeg lyst til å bli endel lysere, også i tuppene. Vi bruker olaplex som beskytter håret slik at det ikke slites så hardt av blekingen, og økologiske produkter fra oway. Perfekt nå som jeg er gravid og ekstra opptatt av hva som brukes av produkter på hud og hår 😉

Hvis du vil teste verdens beste frisør finner du henne på perfect hair på Frogner. Hun har ganske fullt, men sikkert plass til flere fine jenter som dere <3

Hei hei – et lite vink fra meg <3

Først må jeg si tusen takk for alle kommentarer – mange av de har rørt meg til tårer. Jeg har ikke lyst til å stenge kommentarfeltet mitt, jeg ser dere som en ressurs fordi vi er mange flotte mennesker her inne. Mange deler og gir gode råd, noe jeg er så takknemlig for!

De siste dagene har det vært godt å ta fri fra bloggen. Jeg ville trekke meg tilbake for å få litt tid til å reflektere. Jeg liker ikke måten disse kommentarene over tid påvirker meg. For å understreke handler det ikke om de som kom den siste uken, dette handler om mange små stikk over tid. Dere som skriver at jeg ikke har fått noe som ikke er konstruktivt, husk at du ikke ser alle kommentarer, og ikke ser det som sendes direkte.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg har mange som trenger meg og fortjener min energi. Jon Anders, våre familier, mine venninner, hundene, kursdeltakerne mine og mest av alt – min ufødte datter. Den lille som ligger i magen og er hunde prosent avhengig av meg. Jeg likte ikke hvordan den negative energien tok mer plass – jeg har ikke lyst til å gi det plass i det hele tatt!

En ting som sitter hardt i meg er rettferdighet. Jeg mener at vi alle fortjener å bli behandlet med respekt, og holdt til de samme standardene. Når jeg får en kommentar som oppleves frekk eller overlegen, så føles det feil at jeg alltid må heve meg over det og svare som om jeg er kundeservice på Get. Jeg er et menneske med følelser og engasjement for mange ting. For kosthold og helse, for barn, for normer og roller, for ufrivillig barnløse og mye mer. Mine følelser tar overhånd som for alle andre.

Når er det greit å si ifra? Som en venninne sa til meg, skal du akseptere at sjefen klår på deg bare fordi han voldtok en annen kollega? Når skal vi ta et standpunkt mot de som slenger dritt på nett? Når er det ille nok? Det er faktisk jeg som har ansvar for å sette grenser for meg selv.

Når det er sagt vet jeg så inderlig godt at det ikke nytter å forsvare eller gå til motangrep. Å argumentere og forsvare meg er min naturlige reaksjon, ofte kommer tårene i ettertid. Dette er ikke bare meg i sosiale medier. Det er en side ved meg selv jeg har måttet forklare til de nærmeste også. Når jeg kverulerer tilbake er jeg ikke alltid sterk, som regel er jeg svært sårbar, men jeg tørr ikke vise det.

Jeg har ikke lyst til å reagere slik. Derfor trengte jeg noen dager for å lage meg en strategi. Når du våkner om morgenen og får en snap slengt i trynet, da trenger jeg en måte å håndtere det på. Et slags filter, og regler som gjør at jeg ikke må ta et valg. Det skal siles bort.

Etter å ha lest utallige kommentarer, mailer, facebookmeldinger, snaps og meldinger på instagram vet jeg nemlig at menneskene som lirer av seg, leter etter feil og skal ta meg, de er i mindretall. Det handler ikke om at leserne mine må rose meg opp i skyene, eller sende meg positive ord hver dag. Men nå føler jeg virkelig at dere setter pris på jobben jeg gjør – og at dere ser meg som person. Mange har skrevet ting om meg dere setter pris på, ting jeg også setter pris på i meg selv. Nettopp de verdiene jeg ønsker å fremme. Jeg kommer til å gjøre feil igjen, men jeg gjør så godt jeg kan.

Selvfølgelig skal ikke negative kommentarer knekke meg. Jeg fikk noen kommentarer på at jeg klaget så mye i det siste, men så kom jeg på at jeg for noen måneder siden fikk kommentarer på at jeg var for positiv. Det går ikke an å gjøre alle fornøyde. Jeg må bare gjøre meg og jobbe med hjerte, og magefølelsen, også må du kjenne etter om denne bloggen er for deg. Hvis ikke er det en helt gratis tjeneste du når som helst kan la være å benytte deg av 😉

En venninne sendte meg denne og den betydde mye for meg:

Vær modig <3

Jeg ønsker deg som titter inn her alt godt, smil fra Helene <3

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle legge ut dette innlegget, egentlig hadde jeg tenkt å legge ut et innlegg om det koselige frisørbesøket mitt i går. Jeg fikk helt vondt i magen av å lese her inne i går. Ikke fordi enkelt var uenig med meg, de aller fleste av dere støttet meg i min reaksjon og sendte masse oppmuntringer. Uenighet er helt greit, det er kritikken som går på meg som person jeg kjenner på.

Det jeg kjente på var en følelse av utilstrekkelighet. En følelse av at jeg ikke kan vinne, uansett. For meg virker det som om noen av dere som kommenterer leter etter feil, og plukker på alt som ikke er perfekt. Jeg burde heve meg over stygge kommentarer. Jeg burde aldri klage. Dette innlegget var kjedelig. Dette er sutring. Kan du ikke bare…Du burde holde deg for god til…osv osv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bloggen min er masse jobb, men det er først og fremst en lidenskap for meg. Noe jeg koser meg med, og noe jeg gjør med kjærlighet. Jeg har kledd meg naken på bloggen flere ganger, delt meg og mine innerste tanker. Det betyr likevel ikke at du kjenner meg. Bloggen er ikke hele meg. Og en klippet og limt collage av det jeg legger ut er ikke meg. Husk at vi skaper oss bilder og trekker slutninger i hodet basert på våre opplevelser.

Når du kommer med disse kommentarene . og forteller meg hva jeg skal skrive om, legger skylden for dine følelser på meg og skal diktere hva jeg skal skrive om og ikke. Hva jeg skal føle eller ikke. Da kjenner jeg at jeg ikke orker. Det koster plutselig så mye. Jeg føler at jobben min blir tatt for gitt.

Jeg har lyst til å dele masse med dere – men jeg er også sårbar. Jeg håper dere som kommer hit for å kritisere kan finne dere noe bedre å gjøre. Jeg har aldri sagt at jeg er perfekt, det kommer jeg heller aldri til å bli. Jeg er en helt vanlig jente som skriver en blogg. Jeg håper du kan gå i deg selv og tenke over hvorfor du leser her. Jeg vil så gjerne slippe å sensurere meg, å bli redd for at hver setning jeg skriver skal mistolkes, da blir ikke bloggen bra lenger.

Jeg vet at så mange setter pris på denne bloggen – fordi dere forteller meg det hver dag. Uten dere hadde jeg ikke fortsatt. I går kjente jeg for første gang at jeg ikke visste om jeg ville fortsette. Og det synes jeg er trist. Å skrive gir meg så mye, det hjelper meg å bearbeide tanker og har hjulpet meg gjennom noe av det tøffeste i livet mitt. Ikke minst vet jeg at det har hjulpet andre. Jenter med ME, jenter med et så intenst babyønske at det er en fysisk smerte du bærer med deg hver dag. Da jeg delte at jeg gråt da andre ble gravide – av sorg – var ikke det en pen side av meg. Men den var menneskelig, og det hjalp andre. Jeg er ikke et overmenneske.

Jeg er sterk – men jeg er også sårbar, særlig nå.

Så nå tar jeg noen dager. Jeg vil fokusere på de nydelige kursdeltakerne mine, som har investert for å lære hos meg. De fortjener fokus. Jeg skal være sammen med samboeren min som skal feire 30 års lag i helgen. Jeg skal på høstkonferansen i Sandvika og møte venninner, og jeg skal holde foredrag der på søndag. Jeg skal senke skuldrene og bare være Helene – ikke bloggeren Helene Ragnhild.

<3

Til deg som viser meg omtanke – tusen takk – det er deg jeg gjør dette for.

Da jeg delte innlegget om babyluen jeg hadde strikket her om dagen fikk jeg flere kommentarer på at det var teit at jeg ikke ville beholde luen selv, som om min lille jente ikke kunne gå i lyseblått. Dette har jeg også merket når jeg har delt bilder fra rommet hennes eller da jeg delte inspirasjon til det samme rommet.

Ser i ettertid at jeg reagerte litt sterkt på noen av kommentarene, noe jeg beklaget og beklager. Som gravid er det lett å føle seg truffet, og det var ikke meningen å gå så hardt ut mot deg som lurte.

MEN, jeg står fullt og helt for min mening om at kjønnsdebatten har gått for langt når jeg ikke kan gi bort en lue uten at enkelte trekker slutninger. Og jeg blir lei av å bli pirket på for absolutt alt!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Selvfølgelig kunne lille L hatt denne luen, men jeg har strikket flere andre og det føltes bare riktig å gi denne bort. Jeg synes det er fint jeg, og det er ikke noe baktanker om at ikke jeg kunne brukt den selv. Men hvorfor skal jeg i det hele tatt måtte forsvare dette valget? Det blir liksom tatt for gitt at det ligger kjønnsdiskriminering bak?

Enda en mulighet for mammapolitiet å ruste opp og skyte…

Nei, her skal det være kjønnsnøytralt, jeg vil ikke putte mitt barn i bås.

Som om det ikke var nok å bekymre seg for som førstegangsfødende og vordende mor, nå skal jeg også være redd for at datteren min vokser opp som er stereotypi av barbie fordi jeg ikke hadde blå lue på henne på vei hjem fra sykehuset.

Jeg lurer på om reaksjonene hadde vært det samme om jeg hadde strikket en rosa lue, og gitt den bort til en liten jentebaby, fordi jeg selv skulle ha gutt?

Jeg har alltid likt rosa, også som voksen kvinne. For meg symboliserer rosa mykhet og varme, kjærlighet, mot, en sterk personlighet og glede. Min søster likte aldri rosa, og det har jo aldri vært noe problem. Hun likte å gå i kjole og lage teater. Jeg kunne godt ha kjole, men bare om den fikk bli skitten på lekeplassen. Vi fikk lov til å være oss, og det ble ikke gjort noe nummer av.

Jeg elsker å styre på kjøkkenet, hadde babydukker som ble pent kledd opp og tatt vare på, og jeg likte å leke prinsesse. Jeg var også glad i å være ute og leke med gutta som bodde vegg i vegg, og jeg løp raskere enn mange av dem.

“Kjønnsdebatten er viktigere enn noen gang, og snart skal du oppdra en liten jente i denne verden. Å ha reflekterte tanker rundt kjønn som mor, burde være obligatorisk” skriver Emma. Sant det, men det har vel ikke noe med den luen å gjøre?

Jeg som ga bort en blå nyfødtlue, kan umulig ha reflektert over kjønn. Det sier seg vel selv?

Bare så det er sagt så bryr jeg meg null om du har kjønnsnøytralt til ditt barn, bare slutt å tre det over meg er du snill. Jeg spurte ikke om din mening på mitt rosa rom.

Jeg ønsker å la datteren min bestemme selv. Jeg har lyst til å gi henne en trygg oppvekst der hun får gode rollemodeller, og læres til at det hun ønsker for seg selv er det riktige. Som sin mor skal hun selv få velge hvilken farge hun liker, hva hun vil leke med, hva hun vil studere og hvem hun vil være sammen med. Hun skal lære at det går fint å tjene mer enn mannen sin, løpe raskere enn gutta i klassen eller være dritgod på skolen. Det er lov å være stolt, det er lov å være lei seg, og det er lov å kjenne på følelser.

Men hun skal heller ikke nektes å leke med dukke eller gå i prinsessekjole, hvis det er det hun selv vil, ikke fordi mammaen hennes “har reflekterte tanker om kjønn”.

Noen ganger kan jeg bli så oppgitt over ernæringsverden. Som blogger gir jeg små glimt av min hverdag, både når det gjelder mat og andre ting. Noen ganger viser jeg frem det beste, typ fermentert kål, smoothie proppet med næring eller hjemmelaget suppe. Andre dager viser jeg enkle løsninger, ting som er langt fra perfekt eller kanskje optimalt. Men så mye bedre valg enn mye annet.

Men da må jeg jo få litt kjeft?

Det virker som om hvis jeg ikke viser frem det perfekte hele tiden, så er jeg ikke god nok. Det blir jeg litt sprø av!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

For vet dere hva? Jeg synes det er så ufattelig viktig å vise bak fasaden!!

De siste årene har jeg hatt gleden av å bli kjent med mange jenter i denne verdenen. Bloggere, kursholdere, forfattere osv. Mennesker som lever av å snakke opp sunn mat. Før jeg ble kjent med dem trodde jeg de levde perfekt, aldri spiste noe som ikke var innafor. Men så fikk jeg se et glimt bak fasaden. Og der var det plutselig plass til å senke skuldrene gitt, til å ta ting som det kom og til å ta det beste valget i en mindre optimal situasjon. Til å leve!

Det var godt å kjenne på!

Selv mener jeg at jeg har innsett noe veldig innenfor ernæring. Det er at legger du liste på “alt skal gjøres perfekt” gir du opp temmelig fort. Det er nemlig slik at det perfekte er umulig å oppnå. Jeg blir lei meg når jeg får mailer og bekymringer fra de som ikke orker å spise sunnere, fordi det oppleves som alt eller ingenting.

Å gjøre gode valg hver dag gir god helse – å ta perfekte valg hver eneste dag uansett (og stresse med disse valgene) gir ikke god helse. Det gjør også at de fleste faller av, de orker ikke.

Jeg vet ikke om jeg klarer å formulere dette på en god måte, men jeg prøver. Du tar så mange valg hver dag, det er så mange måltider som skal spises. Litt er så mye bedre enn ingenting, og små endringer over tid gir store resultater <3