Takket være mange kamper lever vi i et land med høy grad av likestilling. Kvinner kan stemme, jobbe, bli hva de vil, tjene i militæret og kle oss som vi vil. Det høres så rart ut gjør det ikke? At disse tingene er enorme fremsteg og ikke sier seg selv?
Dessverre er det fortsatt mange områder som kunne vært bedre. Kvinner og menn får ikke lik lønn for likt arbeid, vi blir mer syke, vi gjør mer arbeid i hjemmet og det å få barn bremser karrierene våre. Staten prøver å legge til rette for at dette skal endres, men er det faktisk mulig å få 100% likestilling?
Jeg mener nei. Jeg mener at det ikke blir likestilling før menn kan føde barn og amme, og det vet vi jo at aldri vil skje. Vi tullet noen ganger med dette hjemme da bekkenet verket og halsbrannen stoppet nattesøvnen; “du tar neste, ikkesant kjære”?
Jeg er hverken ammehjelper, helsesøster eller politiker, men jeg er en mor som har brukt enorme ressurser på å både bli gravid, gå gravid, føde og ernære mitt barn. Jeg har også et stort engasjement for amming, særlig etter å ha studert morsmelkens magi i mine studier i ernæring. Derfor provoserer denne saken meg enormt!
Ny permisjonsordning
Nå har regjeringen bestemt at permisjonen skal deles i tre, det vil si vi skal ha rett til like mange uker. Kvinnen får 15 uker, mannen får 15 uker og den såkalte fellesperioden er 16 uker. Tidligere var fedrekvoten på 10 uker. Fellesperioden på 16 uker kan vi bestemme over selv, men resten er forbeholdt henholdsvis mor og far. Tas ikke disse ukene ut faller de bort.
Jeg snakket med en av mine gravide venninner her om dagen og hun var fortvilet. Her satt jeg med Lykke på puppen, snart 6 måneder. Hun blir fortsatt fullammet, og hadde jeg hatt en A4 familiesituasjon og født under de nye reglene hadde jeg hatt knappe 5 uker å få Lykke over på fast føde og mindre melk. Min venninne vil måtte ut i jobb når barnet er 7 måneder, 6,5 dersom barnet kommer to uker over termin. Dette er rett og slett ikke forenelig med å fullamme til 6 måneder. Du vil kanskje argumentere for at hun kan begynne med mat før, men dette bør hun kun gjøre dersom hun og barnet ønsker det, ikke fordi hun må.
Politikerne mener den nye ordningen fremmer likestilling, og mener det ikke vil gå ut over ammingen. Min venninne vil sannsynligvis måtte ta ut ulønnet permisjon for å følge de norske rådene angående ernæring for spedbarn. Er det likestilling?
Amming i nasjonen Norge
I Norge er vi ekstremt opptatt av å amme, med god grunn. Amming fremmer helse hos både mor og barn, både på kort- og lang sikt. Det er godt etablert gjennom mange års forskning.
At kvinner ammer er så viktig for nasjonen Norge at Gro Nylander i 2016 ble utnevnt som kommandør av Den Kongelige Norske St. Olav Orden for hennes arbeid for å fremme amming. Helsedirektoratet anbefaler at barn fullammes til 6 måneder så lenge mor og barn trives med det, og at morsmelk skal være hovednæringen det første året av barnets liv. Verden helseorganisasjon anbefaler amming i MINST to år!
Det er ulovlig å reklamere for morsmelkerstatning og det skal tilrettelegges for at kvinner skal kunne amme i barnets første leveår. Om du ikke har fått det med deg nå; Norge har lyst til at kvinner skal amme. Mange vil nok si at Norge har lagt et stort press på norske kvinner her. Har politikerne glemt det?
Helt om dagen, helt om natten
I denne artikkelen siteres Likestillings- og diskrimeringsombud Hanne Bjurstrøm:
– Jeg tror ikke det er så mange som ammer om natta når barnet er sju måneder, selv om jeg ikke kan utelukke det, sier Bjurstrøm.
Jeg begynte å lure om jeg var den eneste med en baby som hang i puppen flere ganger hver natt? Jeg har jo ikke hørt noe om dette fra helsesøster, at jeg må avvenne nattammingen snart? Jeg spurte i ammehjelpens facebookgruppe og fikk overveldende respons. Her var det ikke bare jeg som var helt om natten nei. Hundrevis av mødre svarte og det var færrest svar på alternativet “sluttet før 7 måneder”. Hvilken kilde Bjurstrøm har nevnes ikke i artikkelen.
Nattamming er forresten viktig for mange da den opprettholder melkeproduksjonen. Da er nivået av prolaktin høyest og brystene blir dessuten tømt regelmessig. For kvinner med lavere melkeproduksjon kan dette være svært viktig. Det viktigste er likevel at mor får nattamme så lenge hun selv ønsker det.
Færre mamma-uker, mindre amming
Nestleder i Jordmorforeningen sier at etterhvert som mors uker går ned, synker ammefrekvensen proporsjonalt. Det bekymrer dem. Helsedirektoratet er tydelig på at mor må ha minst åtte måneder perm for å amme etter anbefalingene.
I Norge er det få kvinner som ikke ønsker å amme, de aller fleste prøver veldig hardt å få det til. Skulle de likevel ønske å gi erstatning, eller måtte gi erstatning, er med en gang mor og far mer likestilt. Da blir det straks lettere for dem å fordele permisjonen likt, dersom de ønsker det. Igjen, dersom DE ønsker det!
Hva med oss som er så heldige å få til amming, har vi ikke rett til å velge selv?
Hva med ammefri?
Det vi har rett på er én time ammefri med lønn opp til barnet er et år dersom vi jobber arbeidsdager på minst 7 timer. Den som tror at ammefri løser alle problemer har nok aldri ammet et barn. Du kan ikke trene en baby til å spise på faste tidspunkter. De trenger pupp når det passer dem. Dessuten er det mange som bor et stykke fra jobb, og det er neppe særlig positivt for far å gå hjemme om det eneste han gjør er å løpe ned til mor på kontoret så baby skal få mat.
Det høres altså fint ut med ammefri, men det er dessverre ikke så lett som det høres ut.
Tar pappa ut sine uker da?
Det som frustrerer meg mest med dette tiltaket er at mye av argumentasjonen går på å forlenge fedrekvoten slik at far faktisk tar ut permisjon. Kanskje burde politikerne undre seg litt over at såpass mange fedre ikke går ut i full pappaperm. Da jeg skrev om dette temaet før vi fikk Lykke var det nettopp dette som ble brukt som argument. Flere skrev at menn ikke turte å be om permisjon, hverken fra kvinnen i sitt liv eller fra sjefen. Så feige menn resulterer i at staten må fordele for oss? Neppe… Erna Solberg sa at hun var skuffet over norske menn som ikke tok ut permisjon. Hvorfor ikke gi kvinner flere rettigheter i arbeidsmarkedet i stedet for å forkorte permisjonen deres?
Pose og sekk
Jeg har aldri vært noen fan av fedrekvoten, rett og slett fordi jeg mener familier bør få bestemme selv. Jeg driver min egen bedrift og økonomisk hadde det passet best for oss at jeg jobbet. Hadde vi kun tenkt profitt og likestilling kunne jeg gitt far fellesukene, og jeg kunne gått ut i arbeid da Lykke var tre måneder. Det kunne jeg fint bestemt. Jeg har gått glipp av store inntekter ved å være hjemme. Ikke bare har vi likevel valgt at jeg skal være hjemme, far tok fri i hele sommer for å være sammen med oss. En investering verdt mer enn vi kan måle i penger. Vi har verdens rauseste permisjonsordning, nettopp for å fremme helse til våre små skatter. Jeg er så takknemlig for denne tiden, og den skal aldri tas for gitt.
Skulle jeg gjerne hatt i pose og sekk, selvfølgelig! Jeg elsker jobben min og jeg elsker å være mamma som ammer! Men jeg er ingen superkvinne, og det å få barn tar på!
Menn er flotte, omsorgsfulle og så viktige for barna våre. De kan bysse, lese, leke, stelle, skifte bleier, bade, leke borte-tittei, synge og kle på. Men de har ikke pupper og dermed vil vi aldri oppnå full likestilling uten at det går på bekostning av den fremtidige nasjonens helse.
Jeg har ønsket meg barn, jeg har valgt å få et barn, la meg nå få ta vare på barnet mitt. Likestilling for meg er at jeg som kvinne får velge, og akkurat nå velger jeg amming.
Hilsen Mamma til Lykke på snart 6 måneder som elsker pupp, mamma og pappa <3
Her kan du skrive under en underskriftskampanje om at foreldre bør få velge selv, og her finner du en facebookgruppe som jobber med å vekke politikerne.
PS: Selv om dette innlegget fremmer amming vil jeg bare nevne at jeg ikke i noen grad ønsker å rakke ned på mødre som gir barnet morsmelkerstatning. Jeg ønsker kun å fremme våre rettigheter til å velge selv. Du er en like god mamma om du ikke ammer (kan ikke få sagt dette nok), og du burde uansett få selv velge hvor mye av permisjonen du ønsker å ta ut.