Tusen takk for alle koselige ml i går på bursdagen min! Jeg våknet etter 12 timer i sengen med Lykke og lot henne kose med pappaen sin mens jeg tok en dusj og bakte. Jeg bakte boller med vaniljekrem (Jonna sin favoritt) og denne sjokoladekaken (så god!!). Etterpå ble det en liten trilletur til butikken, før vi fikk besøk av familie og min bestevenninne Anne <3
I dag er vi ganske slitne, så det blir mest kos i sengen og i sofaen. Rundt 13 hadde vi besøk av kjempesøt helsesøster, jeg håper jeg får en fin barselgruppe etterhvert! Ellers har jeg flere venninner som også er gravide eller har små barn. Jeg gleder meg til sneen smelter litt, så blir det lettere for meg å trille. Nå gjør det ganske vondt i såret om jeg triller litt lenger.
Jeg hadde ingen gaveønsker på listen i år, for jeg har aldri følt meg så komplett som nå. Klisje og alt det der, og ja, selvfølgelig er det utfordrende å ha liten baby til tider, men jeg koser meg så veldig! Dere som har fulgt meg her har jo sett hvor lenge vi har kjempet for dette lille mirakelet vårt og jeg har aldri vært så lykkelig som nå! Å endelig bli mamma er den største gaven jeg noen gang har fått <3
Min fødsel ble noe helt annet enn forventet, faktisk ble det ytterpunktet av hva jeg ønsket. Det tok litt tid å fordøye opplevelsen, og kanskje vil jeg trenge å jobbe mer med den også senere, men akkurat nå føler jeg meg så klar for å dele den. Å skrive har alltid vært terapi for meg, og det å få fortelle om fødselen mange ganger har hjulpet enormt. Hver gang jeg opplever noe vanskelig tenker jeg at det er for at jeg skal lære noe, og kanskje også hjelpe andre <3
Torsdag 1. februar hadde jeg kontroll hos min jordmor Tone på ABC-klinikken. Slimproppen min gikk på søndag og mandag, og jeg synes det var litt mer vått enn før allerede på onsdag. Natt til torsdag, og kontroll, sendte jeg Jonna ml da han var på nattevakt om at jeg trodde vannet kunne ha gått. Vi hadde lurt litt, men nå var det plutselig endel flekker på tisselakenet jeg hadde lagt i sengen. På torsdag var både jeg og Tone veldig i tvil, men hun ville ta en test for sikkerhetsskyld. Hun ble ganske overrasket da den ble positiv, og jeg fikk beskjed om å komme tilbake kl 20 samme dag. Vi tok CTG (måling av rieaktivitet, hjerterytme og bevegelsene til lille) og jordmor så på bindet jeg hadde hatt på meg. Vi ble enige om at det var helt sikkert at vannet hadde begynt å “lekke”.
Jeg ble så lei meg og gråt hele veien hjem i bilen. Om jeg ikke fikk rier i løpet av natten ble det ingen ABC fødsel. Jeg sa til Jonna at dette skulle gå fint, men at jeg var full av hormoner og trengte litt tid på å omstille meg. Å bli satt i gang er jo ikke naturlig for kroppen, og jeg hadde sett og hørt om alt for mange som endte med en tirade av intervensjoner som jeg ikke ville ha. Jeg hadde så mange modningstegn så jeg tenkte at i værste fall ville jeg bare trenge et lite puff for å komme i gang selv.
Jeg fikk time på fødeavdelingen kl 12 for igangsettelse, men fikk komme på ABC kl ni for akupunktur, ny CTG og samtale med Tone. Hele natten hadde jeg maserier og håpet så veldig at kroppen skulle komme i gang selv, men da jeg stod opp stilnet det. CTG viste at riene var der, men de var ikke så sterke. Vi måtte dessverre gi avkall på ABC og ta turen til føde B på Ullevål. Vi gikk først og tok en kaffe og hadde det koselig, snakket om at nå var lille snart her og dette skulle jeg klare å forsone meg med.
Siste bilde av magen
På føde B ble vi møtt av ny, søt jordmor og fulgt til venterom. Der lå vi med to andre par som også hadde eller skulle bli satt i gang. Jeg fikk ny CTG og klokken 12.30 ble jeg satt i gang. Ved tidlig vannavgang uten skikkelige rier øker infeksjonsfaren, og jeg hadde gått ganske lenge uten skikkelige rier. Jeg hadde 1 cm åpning og fikk en slagt tampong som jeg måtte ligge med i en time. Etter det tok vi en tur ut og gikk litt rundt, før jeg gikk tilbake på rommet og hvilte. Jeg hørte litt på podcast og rolig musikk i sengen og Jonna sov litt i en lenestol.
Rundt kvart på fem gikk jeg på toalettet og da jeg kom tilbake skalv jeg i hele kroppen og frøs. Jonna pakket meg inn i sengen, og det hjalp husker jeg. Plutselig kjente jeg et dunk nedi bekkenet, som om noen presset ned et vakuum. Jeg trodde til og med at jeg kunne høre at det kom et dunk, og jeg kjente at vann fosset ut. Smertene nederst i magen tok seg opp skikkelig og varte plutselig lenge. Jeg sa til Jonna at jeg trodde han burde trekke i snoren, og jordmor kom inn. Jeg sa at jeg måtte fra ta av meg buksen for nå ble jeg jo helt våt. Hun hjalp meg så opp av sengen og jeg fikk gå på toalettet for å ta på nettingtruse. Jeg klarte ingenting på grunn av riene som nå kom så tett og var så intense. Jeg ble stående fire ganger og klamre meg til vasken mens bena mine ristet og jeg ikke klarte å si noe, jeg bare pustet så godt jeg kunne. Jeg fikk ny CTG, men etter sikkert bare 1 minutter skrudde hun av og sa hun straks kom tilbake.
Jordmor kom inn med en annen jordmor og en barnepleier, og vi fikk beskjed om at nå skulle vi på fødestue. Jeg fikk på morgenkåpe og ble hjulpet bort på et annet rom. Fødestuen så for meg mest ut som noe fra en skrekkfilm, jeg vet ikke hvorfor jeg fikk denne assosiasjonen, men Jonna var enig. Det var fliser og kaldt, masse maskiner og trangt. Jeg ble lagt opp i en seng og prøvde å legge meg på siden. Riene kom hele tiden og jeg slet med å puste da de var så sterke. Det kom inn en lege som sa at han skulle undersøke meg og sette en elektrode på barnets hode. Jeg skjønte selvfølgelig med en gang, etter alt for mange episoder av fødeavdelingen at dette kunne bety at lille var stresset. Jeg hadde ca 1,5 cm åpning og de kunne nå lytte til pulsen hennes. Lege nummer to kom inn og hilste på, og jeg stotret frem at jeg egentlig skulle føde på ABC. Jeg husker hun sa at jeg måtte kanskje turne litt, for babyen likte ikke at jeg lå på siden. Jonna sa at de måtte gi meg informasjon, ellers ble jeg stresset. Jeg kom over på rygg og lå med jordmor og barnepleier på den ene siden av meg og Jonna på den andre. En av jordmødrene holdt meg i hånden og hjalp meg å puste, mens Jonna holdt i den andre og sa at jeg kunne se på ham. Det var kaotisk og jeg husker jeg ble undersøkt masse og at det stadig åpnet seg. 2, 3, 4 og plutselig 5 cm på ti minutter! Legene var nesten i sjokk! Han stod med fingrene i været og så overrasket ut.
Jeg prøve å puste når riene kom, men det var ingen pauser og bena mine ristet så kraftig på grunn av alt adrenalinet. De prøvde tre ganger å gi meg medisiner i veneflonen for å roe riene, men det hjalp ikke nok. Den ene legen sa de måtte ta en blodprøve av barnet for å måle melkesyren hennes. Den var høyere enn legene hadde forventet, og det betyr at barnet ikke får nok oksygen. Riene var alt for sterke for henne og hun fikk ingen pauser. Jeg prøvde å puste dypt inn med nesen og ut gjennom munnen, men hele meg vrei seg der jeg lå på sengen.
Jeg hørte ordet tidlig keisersnitt, og sa at jeg ikke ville i narkose. I værste fall kunne Jonna være med meg inn og jeg kunne få henne opp på brystet. Legen tok en ny laktatprøve for å kontrollere og da den var like høy var det som om hele rommet var helt stille i 3 sekunder før legen fortalte meg at de dessverre måtte få ut babyen. Hun sa at nå blir det mange mennesker og veldig hektisk, og de kom til å løpe.
Jeg ropte til Jonna at han måtte ta babyen og holde henne hud mot hud. Så skjedde akkurat det hun hadde sagt, rommet ble fylt med mennesker og jeg ble løftet over på en annen seng. Plutselig var jeg på gangen og de ropte til nybakte foreldre “ut av veien”! Hele tiden fikk jeg rier og prøvde å puste meg gjennom. Jeg ville bare at det skulle være over, for det var så vondt! Så var jeg inne på operasjonssalen og omringet av anestesileger, sykepleiere, barneleger, barnepleier og gynekologer. Jeg ble lempet over på operasjonsbordet og jeg kunne høre alle stemmene over meg. Anestesilegen ga meg oksygenmaske og ba meg puste dypt inn, noe jeg gjorde, men jeg klarte ikke å puste ut ordentlig og prøve å si at jeg ikke fikk puste. Hele tiden fikk jeg jo rier og ville bare få sove. Jeg husker at de la ting over magen min, la armene mine ut til siden og at det var et slags forheng foran meg. Det siste jeg husker er at anestesilegen strøk meg på kinnet også hørte jeg dem si “er vi klare”, så sovnet jeg.
Jeg våknet visst en time etter på oppvåkning og ble møtt av nybakt pappa Jonna med Lykke i armene sine. Han sa at hun hadde vært helt perfekt og fått full score av barnelegen. Jeg bare gråt og gråt, men fikk henne opp på brystet mitt og hun begynte straks å die. Jeg hadde blitt mamma <3
De sa at barsel var fullt og vi måtte ha dobbeltrom, og at jeg kunne dessverre ikke ha Jonna der på natten. Jeg gråt mer og følte at ingenting hadde blitt som jeg hadde ønsket. Klokken var allerede snart ni, og pappaer må hjem klokken ti. Jeg ble liggende på oppvåkning i det som føltes som en evighet, mens Jonna hadde lille i bæretube på rommet. Jeg gråt og gråt og sa at jeg måtte få komme ned til babyen min, og at nå måtte snart Jonna dra. Til slutt fikk jeg endelig komme ned til dem og få henne inntil meg igjen. Jonna fikk bli en time ekstra og vi fikk være sammen bare vi tre.
Helt fra jeg fikk ordentlige rier til hun var ute tok det rett over en time, og vi endte altså med et såkalt katastrofesnitt. Dette er når det er fare for liv hos mor eller barn, de har svært dårlig tid, og det må gis full narkose. I ettertid fikk jeg vite at de ikke engang rakk å vaske magen min, og derfor måtte stifte meg sammen for å gjøre det lettere å ta opp tilfelle infeksjon., Det tok to minutter fra jeg sov til hun var ute! Lykke skrek allerede da hodet hennes kom ut og resten av kroppen fortsatt var i livmoren, og barnelegen trodde ikke sine egne øyne. Hvordan et barn med de målingene kunne komme ut så sprekt skjønte visst ingen.
Av en eller annen grunn klarte jeg å legge fokuset der det skulle være, å få en god start med babyen min. Den første natten med henne var helt magisk, særlig fordi jeg tilfeldigvis fikk en jordmor som hadde ekstravakt, men egentlig jobbet på ABC. Hun hjalp meg å amme og ga meg så mye selvtillit på at jeg bare måtte få ha Lykke i sengen inntil meg i bare bleien hele tiden om jeg ønsket. Siden har hun ligget mest der, når hun ikke ligger inntil pappaen sin. Den plastbøtten på hjul brukte vi mest til å sette ting i når vi var nede og spiste osv, og hun hadde kun på seg klær når vi var nede for å få besøk.
Selv om jeg endte med en fødsel som var noe helt annet enn jeg, og jeg tror noen andre, hadde drømt om har jeg faktisk fått en fantastisk start på mammalivet. Jeg bestemte meg tidlig for at det å våkne med kateter, et stort operasjonssår i magen og være helt ute av stand til å ta vare på meg selv, skulle vi ha det koselig på sykehuset og jeg skulle ta vare på henne. Jeg ba om masse hjelp, alt fra å bli vasket nedentil, til å legge til Lykke ved brystet. Også nøt jeg henne bare, luktet og koste på henne, og det har vi også gjort siden. Hver gang jeg var lei meg la jeg henne inntil meg og det hjalp med en gang, det sier de også på sykehuset.
Etter to netter uten Jonna ble vi forespeilet å få komme tilbake på ABC, men så viste det seg å være fullt. Det ble en ny nedtur for meg, og jeg gråt igjen til jordmor at nå fikk jeg jo aldri komme tilbake på ABC, ikke på kontroll, for fødsel eller på barsel. En venninne av meg hadde akkurat vært på ABC på barsel etter fødsel på vanlig avdeling, og sammen med en annen venninne av meg som var der på besøk tryglet de om at jeg skulle få overta hennes rom da hun skulle dra. Så ved hjelp av noen veldig gode kontakter fikk vi likevel komme over hit, og her fikk vi være sammen som en familie hele døgnet i to hele døgn.
To dager etter fødselen fikk vi en kjempe fin samtale med legen som var hos oss i fødestuen og på operasjonsstuen. Selv om jeg ikke kan føde på ABC neste gang, forsikret hun meg om at jeg kan ha en vanlig fødsel. Hun synes vi hadde vært så rolige og sa at hadde det ikke vært for at Lykke ikke hadde det bra hadde jeg født som en drøm. Det var visst tydelig at jeg hadde øvd på pust og at smerteterskelen min var høy. Jeg må virkelig skryte av Ullevål, og alle de vakre menneskene vi har møtt. Vi har fått så god hjelp og blitt så godt tatt imot, jeg er utrolig imponert over alle disse menneskene som hver dag jobber meg å hjelpe oss. Jeg følte meg aldri redd her, og alltid at alle prøvde å gjøre det beste de kunne for å gi oss hjelpen og støtten vi trengte. Et pluss i boken er at Jonna har fått ekstra tid med Lykke og blitt en mester på å skifte bleier, bysse og stelle. Jeg er ikke bare forelsket i babyen min, men helt på nytt i den fine kjæresten min. Kroppen er ikke akkurat så fin etter et slikt inngrep og det er nok ikke bare bare å se meg slik, men han har oppmuntret meg hele veien.
Selv om jeg er lei meg for at jeg ikke fikk en spesielt god fødselsopplevelse, og at det aldri blir ABC, er jeg uendelig takknemlig for at legene kunne handle så raskt da det først ble slik. Jeg skjønte ikke før etter samtalen med legen at det faktisk kunne gått riktig ille med Lykke. Det var ingen god følelse da dette gikk opp for meg, men det er tross alt slik det er å være forelder. Å være bekymret for det mest dyrebare på jord <3
Som jeg skrev for noen dager siden endte vi jo tilbake på Ullevål med betennelse både i livmor og bryst. Så litt uflaks har vi hatt, likevel føler jeg meg som verdens heldigste <3
Tusen takk for alle hilsener og gratulasjoner, dette er virkelig det største jeg har opplevd og det er ekstra koselig å kunne dele med dere! Nå nyter vi dagene hjemme og jeg kunne ikke vært mer lykkelig over å endelig ha blitt mamma <3
For en uke og to dager siden ble jeg mamma, tenk det! Plutselig har jeg noe som betyr mer enn noe annet, noe helt uerstattelig. Å være mamma er som å være i en egen klubb, plutselig kjenner du på følelser som du ikke trodde fantes.
Fy søren, så sterke vi kvinner er! Jeg har fått en helt ny respekt for kroppen min etter alt den har vært gjennom. Jeg har snakket med så mange av dere i denne prosessen. Jenter som har prøvd i åresvis å bli gravide, mistet babyer i magen, kastet opp gjennom hele svangerskapet og hatt fødsler tøffere enn en kan forestille seg. Og sekundet lille kommer gjør det liksom ingenting, de er alt <3
Uansett om du trente i graviditeten eller ei, fødte i badekar eller tok keisersnitt, ammer eller gir flaske, elsker permisjonen eller har dyp fødselsdepresjon. Om du har store eller små, mange eller få; du er fantastisk, sterk og vakker og fortjener all ros i hele verden <3 God morsdag!! <3
Og til alle ønskemammaer – jeg gleder meg til å ha dere med i gjengen <3
Tusen tusen takk for alle de nydelige kommentarene dere har lagt igjen her hos meg <3 Så utrolig koselig at så mange gleder seg på vår vegne!!
Vi fikk dra hjem på tirsdag, men allerede på kvelden begynte jeg å føle meg dårlig. I løpet av natten fikk jeg frostanfall og høy feber, og etter en prat med ABC og føden på onsdag morgen bar det rett inn på sykehuset igjen. Jeg følte meg helt møkk og ble tatt masse undersøkelser av, alt fra innvendig ultralyd til melkeprøve.
Legen konstaterte infeksjon i livmor og jeg ble lagt inn på gynekologen. Heldigvis er det sånn at de ikke har mulighet til å ta vare på Lykke skulle jeg være for syk, og de skiller aldri mor og barn. Derfor er Jonna innlagt sammen med meg og vi får være sammen. Onsdag var tøff, og jeg skal innrømme at jeg var skikkelig lei. Jeg ble satt på intravenøs antibiotika og væske og i løpet av natten sank feberen endelig. Jeg blødde også mye mindre og magen var ikke så hoven som den hadde vært.
Vi fikk beskjed om mulig hjemreise på morgenen, men så snudde ting seg igjen da det viste seg at prøven de hadde dyrket frem fra melken min var positiv for gule stafylokokker. Jeg har fått brystbetennelse i tillegg! Så da ble det nytt regime med en mer spesifikk og sterkere antibiotika. Skikkelig hestekur, så den gode tarmfloraen jeg bygget opp i graviditeten er nok ganske død, men takk Gud for at det finnes! Forhåpentligvis får vi komme hjem i dag, om det ikke kommer noen nye utfordringer.
Lille Lykke er bare snill, Jonna var nesten redd det var noe galt fordi hun sover så mye og aldri skriker. Jeg prøver å fortelle ham at det er dette en ønsker seg! Hun elsker pupp og kos, og vi kunne ikke vært mer forelsket i henne. Jeg er bare så takknemlig for at det ikke er på nyfødtintensiven vi er lagt inn. Jeg kan liksom tåle alt så lenge hun har det bra! I natt var hun litt urolig, hun har nok litt vondt i magen på grunn av antibiotikaen, og det er så vondt for meg. Hun skrek ikke, men var ikke helt fornøyd heller.
Hele opplegget med fødsel og tiden etter har gått så annerledes enn jeg kunne sett for meg, men likevel har jeg aldri vært lykkeligere. Jeg kan ligge og stirre på henne i timesvis, og tiden går allerede så alt for fort! I morgen er hun allerede en uke gammel <3
Jeg har skrevet ned hele fødselshistorien vår og jeg gleder meg til å dele med dere om ikke lenge! Stor klem fra emosjonell mamma og Lykke Marie <3
Fødselen ble dramatisk og de siste dagene har vært de heftigste, men fineste i mitt liv <3 Tusen takk for alle gode tanker! Nå skal vi bare nyte den nye tilværelsen i lykkeboblen vår <3
Fødsel er en stor opplevelse i en kvinnes liv, og hvor mye du har lyst til å gjøre på forhånd er veldig individuelt. Jeg skriver ikke dette innlegget for å legge press på noen, men for å dele hva jeg gjorde i ukene frem mot fødsel for å føle meg mest mulig trygg og klar.
Modningsakupunktur
Jeg begynte med modningsakupunktur i uke 36, og har vært nesten ukentlig siden. Jeg går til frøyaklinikken hos Anette, som også fulgte meg opp da vi prøvde å bli gravide.
Jeg har gått til Mona hos klinikk for alle stort sett gjennom hele svangerskapet, og særlig ved behov. Hun er både fysioterapaut og osteopat, og har hjulpet meg å forberede kroppen til fødsel ved å massere, manipulere ledd og løsne opp i spenninger jeg ikke ønsker å ta med meg inn i fødselen. Det har hjulpet veldig på vond rygg og bekken, samtidig som det har vært svært skånsomt. Jeg vil si at Mona er en av Norges fremste eksperter innen kvinnehelse, hun er rett og slett rådyktig på sitt felt! Bor du i Oslo anbefaler jeg en tur til henne på klinikk for alle på Majorstuen.
Fødselsforberedende kurs
Å ta et kurs, gjerne sammen med partner, synes jeg er en super investering. Der lærer du om de ulike stadiene i fødsel, når du skal ringe føden, når du skal komme inn, mulige komplikasjoner, barseltid, partners rolle, amming og mye mer. Vi hadde i hvert fall en kjempe fin opplevelse på ABC! Det finnes mange ulike kurs, men ønsker du et omfattende et og ikke skal på ABC så anbefaler jeg virkelig belly and baby sine eller kurset til helsesøster Tone Aanderaa. Jeg tok kurset en god fødsel over nett og synes også det var bra, men langt fra det samme som å være tilstede på et kurs. Dessuten synes jeg prisen var stiv og at det var kjipt å kun ha tilgang i 4 uker.
Gravidyoga
Jeg gikk på gravidyoga i starten av svangerskapet, men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har vært så flink på slutten. Det skulle jeg ønske, for kurset jeg gikk var helt fantastisk og yoga er virkelig gull når kroppen går gjennom så mye. I forhold til fødsel lærer du selvfølgelig masse om pust, gode stillinger og du får mer kontroll på kroppen. Det siste føler jeg at jeg har mistet helt i det siste! Jeg elsker belly and baby på Majorstuen og Skøyen, masse herlige instruktører, freshe lokaler og god kompetanse. Jeg gleder meg til barselyoga, det skal jeg nemlig på så fort jeg får mulighet!!
Bringebærblad for raskere og lettere fødsel
Etter å ha fulgt mama natural begynte jeg med bringebærbladte allerede i andre trimester. I tredje trimester gikk jeg over til å ta kapsler hver dag, og drikke teen innimellom. Bringebærblad er omdiskutert, men jeg mener det i hvert fall ikke kan skade. Det skal i følge både kjerringråd og enkelte forskningsstudier styrke livmoren slik at fødselen blir mer effektiv. Det er omdiskutert, men anses som trygt. Her kan du lese mer.
Dadler for lettere fødsel
What? Ja, du hørte riktig! Det er flere studier som antyder at dadler kan gi deg både kortere fødsel og øke sannsynligheten for at du føder rundt termin. Dadler er godt og rike på kalium og fiber, så det skader i hvert fall ikke. Et unntak er om du har svangerskapsdiabetes, da skal du naturligvis være mer obs på sukker selov fra naturlig kilder. For å få effekt anbefales 6 dadler om dagen. Jeg har faktisk hatt cravings på dadler i svangerksapet så dette har jeg kost med meg med verdens beste samvittighet. Du kan lese mer her.
Gravidmassasje
Jeg tok en tur til doula Marina før fødselen for en deilig, avslappende massasje. Hun begynner med en avspenning før hun gir en massasje basert på avspenning og pust. Du blir helt sigen og får virkelig øvd deg på å spenne av før fødsel. Dessuten fikk jeg mange gode tips av Marina, både om fødebagen, fødsel og tiden etter. Er du redd for å føde er en doula en super investering, da er hun til og med med på fødselen og hjelper deg hele veien!
Både Anette, Marina og jordmor Kristina holder til på Frøyaklinikken nå! Anbefaler å følge hjemmefodsel på snapchat, så mye å lære!! Under ser du hele knippet av herlige damer <3
Peritineum massasje mot rifter
Å massere mellomkjøttet (for et ord) er omdiskutert, men det er noe forskning som viser at dette kan redusere risiko for rifter. Dette har jeg lært på ABC da jeg spurte jordmor om det var vits å drive med. Er du redd for rifter er det godt å huske at norske jordmødre er veldig gode på å unngå dette. På ABC har de kun 0,4 prosent rifter av grad 3 og over, og de er enda lavere på klipping. Har du hørt på Tusvik og Tønne har du sikkert hørt masse om den ville riften til Sigrid, men som hun sa da hun fortalte om den så er det svært sjeldent at dette skjer, typ en gang i året. Jordmødrene holder igjen og veileder deg så baby kommer sakte ut, så det er best å bare høre på dem. Men massasje kan i hvert fall ikke skade!
Denne har jeg ikke vært så flink med, jeg synes det har vært ganske ømt og har ikke orket. Frister det kan det i hvert fall ikke skade!
Det var mine tips! Så får vi jo se hvordan det går 😉 <3
Gjorde du noe spesielt for å forberede deg til fødsel?
Jeg ser stadig at det dukker opp diskusjoner i mammaforum om barselbesøk og tiden etter fødsel. Jeg har også fått mange spørsmål om hva jeg tenker om dette, så da tenkte jeg at jeg kunne svare i et eget innlegg.
Jeg har veldig lyst til å vise frem lille når hun kommer, samtidig har jeg ikke fått barn før og jeg vet ikke hva jeg går til. Jeg vet heller ikke hvordan fødselen går. Kanskje er jeg oppe og går med en gang, kanskje har jeg akkurat gjennomgått et keisersnitt. Det vet ingen på forhånd. Det er på dette grunnlaget, altså ikke noe grunnlag, jeg har gjort meg opp en mening om besøk etter fødsel.
Jeg snakket tidlig med Jonna om at det ikke var sikkert at jeg orket så mye besøk på sykehuset. I dag får en som regel kun to dager og det er mye som skal gjøres. Du skal bli kjent med den lille, amme, bysse, det er lite søvn og du har tross alt nettopp født. På ABC anbefaler de faktisk ikke besøk på sykehuset. Det er viktig for meg å ikke love noen at de skal få komme, for da vet jeg at jeg vil måtte presse meg til det. Jeg kjenner meg selv såpass godt. Ikke minst har jeg fått så mange kommentarer fra dere om at dere hadde masse besøk, men angret etterpå fordi det ble alt for mye.
Jeg sa også at jeg ikke ville at alle skulle vite at fødselen var i gang. Det er kun de aller, aller nærmeste som trenger å vite at vi er på sykehuset. Jeg vil ikke føle at Jonna må sitte og oppdatere alle hjemme, jeg vil at han skal være tilsted med meg. Jeg har fått mange spørsmål om jeg kan sende snap når fødselen er i gang, og det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg kommer heller ikke til å svare de som spør om jeg har født, jeg deler når jeg er klar. Å føde er en stor begivenhet, og det er noe du skal gjennom med din kropp. Ikke ha dårlig samvittighet for at dine behov er i sentrum nå!
Snakk med venner og familie
Vi har også snakket med både familie og venner. Vi har sagt at vi håper veldig at vi orker besøk, men at vi ikke kan love noe. Det viktigste er å få i gang ammingen og få ro med lillemor. Det er mye bedre å ta disse samtalene nå, enn at de skal bli skuffet når fødselen har skjedd. Alle rundt oss har vært så forståelsesfulle, så det har virkelig ikke vært noe problem. Da har jeg også fått sagt at jeg virkelig vil ha besøk, så lenge formen vår tilsier det!
Jeg føler i hvert fall et press om at andre må få se henne, men denne tiden handler faktisk om oss.
Spør om hjelp
Her har jeg en jobb å gjøre, for dette er jeg ikke så god på! Jeg prøver heller å være den perfekte verten, ha nyvasket leilighet og tilby noe godt å spise, enn å spørre om hjelp. Det blir langt mellom den perfekte verten og en som stort sett sitter med puppen ute, flekkete klær og hybelkaniner i hjørnene. Jeg må selv senke skuldrene, det kan liksom ingen andre gjøre for meg!
De beste besøkene etter fødsel er visst de som er korte, har med mat og gjerne tar litt oppvask når de er der, haha. Å komme for å få servert kaffe og holde den nye babyen er koselig det, men ikke forvent at det blir helt sånn 😉
Så nå håper jeg at jeg har hjulpet noen av dere som har tenkt på dette, og samtidig ikke har skremt bort noen fra å besøke oss! Dette er et tema der det er lett å tråkke andre på tærne, og det ønsker jeg virkelig ikke! Jeg håper at jeg om få dager kan vise frem den lille datteren vår <3
Hadde dere mye besøk? Del gjerne din erfaring med meg, da blir jeg kjempe takknemlig <3
I dag er jeg offisielt i uke 41, og fullgåtte 40 uker!! Nå nærmer virkelig fødsel seg og jeg er så spent! Nå kan det virkelig skje når som helst, og jeg veksler mellom spenning og en merkelig ro. Forrige uke hadde jeg mange lange dager der jeg følte energien var på bunn, kroppen var vond og jeg var så lei. Men de siste dagene har jeg kjent på en opptur, akkurat som kroppen mobiliserer seg til fødsel.
Det har også gått opp for meg at om bare noen dager kan jeg plutselig være ferdig med å være gravid, og det er fryktelig rart. Dette er noe jeg har ønsket meg så lenge og jobbet veldig hardt for, og selv om jeg har hatt mange plager har jeg virkelig kost meg med å være gravid. Også er det mye lettere å holde ut med plager når du vet at premien er så verdt det! Jeg har en skikkelig uvane med å alltid leve i fremtiden, alltid lengte etter det som kommer. De siste dagene vil jeg bare nyte, selv med halsbrann, smerter og et snev av utålmodighet 😉
Gravidoppdatering uke 41
Hvor langt er jeg på vei: Jeg er i svangerskapsuke 41, og i dag er jeg akkurat fullgåtte 40 uker, det vil si 40+0.
Baby: Lille L er nå helt ferdig inni magen, vekt er vanskelig å si, men gjennomsnittet er 3,5 kg og 50 cm. Visste du forresten at størrelsen på magen som regel har lite å si for størrelsen på baby? Vi bærer så ulikt, så bær med stolthet!
Kontroll: Jeg skal på kontroll hos jordmor Tone den 1. februar, altså dagen før termin.
Termin: 2. februar, 3 små dager til. Jeg lurer på når hun kommer og hvilken venninne vinner konkurransen fra babyshower. Kanskje vil du også gjette? Ikke lov å si om to uker, hehe.
Modning før fødsel: De siste ukene, og særlig den siste har jeg hatt mye menssmerter og smerter i ryggen. Siden helgen har jeg brukt en rispose som jeg varmer i ovnen og legger over rygg eller magen. Jeg har til og med lagt den mellom bena! Det hjelper faktisk veldig, så denne går jeg til sengs med hver kveld.
På søndag og lørdag er jeg rimelig sikker på at slimproppen gikk! Kan ikke tro at jeg skrev dette og la det ut på nett, haha. Jaja, kvinnekroppen er fantastisk og fasinerende! Magen har også sunket mye de siste dagene, og i følge Mona har bekkenet begynt å bli mye løsere. Nå tror jeg ikke det er lenge igjen <3
Innkjøp: Det eneste jeg har kjøpt i det siste er litt snacks til fødebagen og mam kompress etter tips fra dere. Jeg bestilte også akkurat noen nye amme BH’er som jeg kan vise når de kommer. Jeg tror lillemor har mer enn nok ting nå, og alt er på plass så jeg kan bare hvile. Er det noe vi mangler nå kan det kjøpes når hun er her.
Plager: Jeg har hatt de fleste vanlige svangerskapsplagene, halsbrann, ryggvondt, bekkenlåsning/løsning, aversjoner osv. Er det en jeg virkelig ikke ønsket meg tilbake så var det kvalmen, men det er den. Heldigvis er det mest sannsynlig ikke lenge igjen til den er borte, jeg håper bare jeg slipper å være veldig kvalm under fødselen.
Tanker om fødsel: Jeg gleder meg skikkelig til å føde, og ikke minst til å treffe lillemor. Jonna sier også han gleder seg og tror det blir koselig å reise til sykehuset, hardt for meg, men koselig! Det betyr veldig mye for meg at han også er så positiv!! Hver eneste dag får jeg snaps og ml fra følgere om at de ville født igjen og misunner meg det, fordi det er en fantastisk opplevelse. Jeg er så glad jeg har fått høre om så mange positive fødselsopplevelser, og da snakker jeg ikke om perfekt drømmefødsler. Mange venninner har opplevd rifter, sugekopp, uventet epidural og til og med brudd i halebenet, likevel sitter de igjen med gode opplevelser. Så jeg er spent og gleder meg <3
Cravings og aversjoner: De siste ukene har sjokolade kanskje ligget på topp her hjemme, men nå er jeg så kvalm at det eneste jeg får ned er helt enkel mat. Jeg klarer fortsatt frokosten min hver morgen, men det har ofte blitt rundstykker til middag, da er nemlig kvalmen verst. Jeg gleder meg umenneskelig mye til å få tilbake matlysten etter grønt igjen! Jeg stresser ikke med dette, men jeg må si at jeg savner å crave grønne smoothies, salater og supermat. Det er jo en stor del av min interesse og noe jeg gleder meg til å bringe videre til lillemor <3
Nå skal jeg avgårde på modningsakupunktur hos Anette før time med Mona. Eget innlegg om hvordan jeg forbereder meg til fødsel kommer veldig snart! Nå skal jeg nyte litt velvære før den store innsatsen som skal gjøres <3
Som gravid kan du nok aldri forberede deg helt på barseltiden, men en ting er sikkert; du trenger mat og næring! En ting jeg har brukt energi på i permisjonen så langt er å bake. I natt har jeg nesten ikke sovet, så da blir det en rolig dag. Andre dager har jeg mer energi, og da er det koselig å pusle et par timer på kjøkkenet.
Derfor er jeg i full gang med å fylle fryseren vår (og jeg låner litt plass hos mamma og pappa også) slik at særlig jeg har mat lett tilgjengelig når vi kommer hjem med lille. Jeg tenkte jeg kunne komme med litt tips til dere, for dette er jo mat som passer akkurat like bra til deg som ikke skal føde barn. Om du er en travel student eller trebarnsmor, å ha fryseren full av godsaker er aldri feil!!
Jeg må bare presisere at jeg ikke mener at du må bake masse eller forberede til besøk i barseltiden. Det er kjempe koselig med besøk, det gleder jeg meg masse til, men jeg må prøve å heller spørre om hjelp enn å føle at jeg må varte opp de som kommer. Det er tross alt en tid der det akkurat har skjedd en enorm omveltning i livet og jeg kommer til å være full av hormoner. Jeg har først og fremst bakt slik at jeg skal ha lett tilgjengelig mat til lange ammestunder og slik at jeg slipper å tenke på matlaging når jeg bare vil kose med lillemor <3
Hva er vel bedre enn noen skikkelig gode, sunne cookies som du enkelt kan ta opp av fryseren og kose deg med i sofaen? De er også perfekte når du får besøk. Ellers tenker jeg at det er veldig fint å ta med mat når du drar på besøk til en barselkvinne, kanskje finner du noen tips i dette innlegget?
Kanskje verdens mest næringsrike mat? Etter lever er kanskje kraft sammen med grønnsaker, varmende krydder og kokosmelk noe av det sunnest du finner. Jeg har masse god suppeoppskrifter på bloggen, men den jeg har laget opp nå er en gulrotsuppe på slump. Jeg tror jeg skal få laget en porsjon av linsesuppen min også, den er mettende og god. Det blir spennende å se om lille reagerer på noe mat når jeg ammer, håper ikke det!
Jeg har fordelt en stor porsjon suppe i mange tupperware beholdere i fryseren så kan jeg enkelt tine og spise.
Granola
De fleste som følger meg vet at jeg er en skikkelig fan av cottage cheese, kefir/yoghurt og varme bær til frokost om dagen. Denne frokosten blir ikke den samme uten deilig, hjemmelaget musli/granola. Jeg laget en gigaporsjon her om dagen på slump, men jeg har mange gode oppskrifter her på bloggen. Denne med smak av salt karamell er en favoritt hos mange 😉
Scones
Jeg tredoblet denne oppskriften og frøs ned 6 slike scones som jeg både kan spise selv og by andre på. Veldig enkelt og godt, og sunnere enn de du kjøper hos bakeren.
Rundstykker og knekkebrød
Mamma har bakt disse rundstykkene til meg, og de skal jeg også ta med noen av i fødebagen. Det er mange som blir kvalme under fødsel, og da vet jeg av erfaring at disse rundstykkene fungerer for meg. De er dessuten veldig gode, og de har fristet hele svangerskapet, tross mine mange aversjoner. Jeg tenkte slenge en pose med frosne rundstykker i fødebagen, om jeg ikke spiser under fødsel er de fine å spise med pålegg etterpå 😉
Dette er det mange som liker, men selv er jeg ikke veldig fan av fryst ned middag. Der er suppene liksom min beste venn! Men om du digger det, er det jo veldig enkelt og praktisk! Jeg har noe pizza i fryseren, men ellers blir det nok enkle middager fremover. Typ laks og mos, taco og kylling osv.
Rawfood kuler
Jeg var så heldig å få en stor porsjon rawfood kuler av søte Stine og Veronika fra bare bra barnemat. Disse la jeg rett i fryseren så jeg kunne kose meg med dem i barseltiden. Kanskje rekker jeg å lage noen flere også, det er noen cookie dough kuler jeg har hatt lyst til å teste!
På lørdag bakte jeg faktisk 36 (!!) muffins og puttet i fryseren hjemme hos mamma og pappa. De bor veldig nærme oss, og kommer nok til å komme mye for å hjelpe i starten. Jeg brukte denne oppskriften fra Linda 😉
Bilde lånt fra bloggen til Linda!
Nå føler jeg meg så forberedt som jeg kan bli, altså er det bare å hvile og bli klar til å føde! <3
Jeg må få takke for alle fine kommentarer og tips på innlegget mitt om fødebagen, det var helt topp! Jeg gikk på apoteket dagen etter og kjøpte Mam kompress, så nå er bagen helt klar. Det ble visst stille her noen dagen, energien svinger veldig, men er stort sett ganske lav fordi jeg har mye smerter i rygg og bekken og sover dårlig. Jeg har så mye menssmerter, nedpress og stikk, modningstegn! Jeg håper det betyr at det blir fødsel om noen dager, krysser fingrene!
Jordmor Tone sier det er lov å være sliten og litt lei på slutten, lov å gråte litt og bare ta det med ro. Det er likevel nok ting å ta tak i, og med eget firma kan du ikke ta helt fri. Det er alltid mailer som skal svares, papirer som må være i orden osv. Permisjonen har det blitt litt rot med på grunn av sykemeldinger, men nå ser det ut som ting endelig faller på plass. Hun kan jo plutselig komme og da føler jeg at ting må være på stell.
Ellers sier alle at førstegangsfødende går over og at jeg må regne med det, men jeg har mest lyst til å slå de som sier det, haha. Heldigvis hjelper det veldig med så mange søte meldinger fra dere. Her om dagen fikk jeg en melding fra en jeg snakket med for noen måneder siden. Hun hadde blitt gravid med IVF, og det minnet meg på den enorme takknemligheten jeg kjenner på! Plutselig var det ikke så stress med noen uker til <3
Jeg fikk verdens koseligste mail fra newbie her om dagen, de hadde lyst til å sende lille en gave! Herregud, så heldig hun er! Denne jenta er bortskjemt før hun i det hele tatt har kommet til verden, det er helt sikkert <3
Som jeg gleder meg til å kle på henne disse klærne, tenk at om bare noen dager eller uker er jenta vår her. Da blir ingenting som før kan jeg tenke meg <3
Denne luen er nesten helt lik som de jeg strikker, perfekt til vår og sommer <3
Nå skal vi ned til mamma og pappa en tur på lunsj etterhvert. Mamma og jeg har en overraskelse til Jonna som jeg gleder meg til å gi ham, og til å vise dere!
Jeg lurer veldig på om dere hadde noen tegn til at fødselen var i gang før det skjedde? Jeg vil så gjerne høre!!