Nå er jeg i uke 21 og begynner virkelig å se gravid ut. Jeg fikk mage tidlig, og den føles skikkelig stor. Kanskje er det fordi jeg ikke er så høy, eller fordi jeg hadde veldig flat mage før jeg ble gravid. Kanskje er det fordi jeg delte graviditeten med en gang, allerede i uke 6, og dermed har gått og fremhevet magen min lenge.
Forrige uke møtte jeg en venninne som var to uker før termin, og da jeg så ned på kulen min da synes jeg jo den var knøtt! Rart det der 😀
Som gravid opplever jeg meg selv litt som fritt vilt. Det er så koselig å være gravid, ikke misforstå, jeg elsker det! Det er likevel litt rart å få kommentarer fra alle rundt meg, også fremmede på hvordan jeg ser ut, kroppen min eller få intime detaljer om deres egne opplevelser som gravide. Er du gravid vet du kanskje hva jeg mener?
Jeg har lest noen helt syke ting gravide har hørt, men dette er de jeg føler har gått igjen mest. Mange av disse kommentarene har jeg selv fått, oh yes!
Oj, så stor/liten kul du har! (eventuelt bare; så stor du er)
Ingen kvinner like å få kommentarer på deres størrelse, heller ikke gravide. Jeg har til og med hørt; “sikker på at du ikke har termin før”? og “så stor mage du har allerede”. Jeg vet at det sikkert ikke er vondt ment, men det er ikke noe hyggelig. Venninner som hadde liten kul synes det var vanskelig å få kommentarer på det.
Si i stedet: Så flott du ser ut!
La meg ta på magen din!
Det er faktisk langt fra alle som synes det er greit å bli tatt på magen. Særlig helt i starten av svangerskapet synes jeg selv dette var ubehagelig, særlig når folk bare tok helt uten å spørre. For noen kan det være ubehagelig, og andre har rett og slett ikke lyst. Nå synes jeg det bare er koselig når venner og familie gjør det, men ikke fremmede.
Si i stedet: Å, så fin mage, får jeg kjenne?
Håper det går bra da!
Dette hørte jeg særlig mye før jeg nådde 12 uker, sikkert fordi dette sees som en slags magisk grense av mange. Det kan også komme senere. Det er rett og slett helt unødvendig å minne en gravid på at en kan miste barnet i magen, det er jo uansett ingenting hun får gjort med det. Å gå og gruble på slikt er ikke noe hyggelig, så la være å ta opp det 😉
Si i stedet: Så koselig at du har blitt gravid
Jeg jobbet hele mitt svangerskap
Ja, du er flink du! Skal vi ikke slutte med de sammenligningene med en gang, vi er ulike jenter. Noen får mange plager og noen har ingen. Vi har også svært ulike utgangspunkt fra før. Flott at du jobbet, gled deg gjerne over det. Også hvis du trente hele veien, spiste supersunt eller gikk masse fjellturer. Bare ikke gni det inn hos andre.
Si i stedet: For meg var det best å jobbe eller jeg var så heldig å kunne jobbe hele graviditeten
Jeg spjæret fra A til Å
Dette og andre uheldige fødselsopplevelser kan du holde for deg selv, ingen har lyst til å høre om hvordan du lå og trykket i 20 timer. Det er litt som å skremme en som skal kjøre opp eller ta eksamen, unødvendig!
Si i stedet: Ingen fødsler er like, og vi kommer oss alle gjennom det! Dere kan jo heller snakke om det etter fødsel 😉
Er det tvillinger?
Dette er bare frekt…
Si i stedet: Så fin du er som gravid!
Nyt det nå, for når babyen kommer….
Enten det gjelder søvn, en kaffekopp i sofaen eller å kunne trene, må du virkelig poengtere at en får det mer travelt med en liten en i hus? Mange gravide sover ganske dårlig (dette har jeg selv erfart), og jeg tror du nyter en sjelden kaffekopp mye mer etter at du har fått barn. Og ps, du er ingen dårlig mor om du prioriterer å ta deg en treningsøkt 😉
Si i stedet: Gled deg til å møte barnet ditt, det er fantastisk å være mamma!
Å være gravid er ikke en sykdom
Ja, dette er helt sant, men er det virkelig vits å poengtere. En som sitter der med full bekkenløsning og ikke klarer annet enn å vagle fra sofa til do trenger neppe en påminnelse. Når du ligger over doskålen på den 10. uken er det også ganske irriterende.
Si i stedet: Hvordan føler du deg?
Jeg ser at det er en gutt/jente du har i magen
Å, du er synsk?
Si i stedet: Vet dere kjønnet?
Da jeg var gravid… bla bla bla…
Selvfølgelig er det koselig å snakke med andre om deres opplevelse, men ikke HELE tiden. Denne tiden handler tross alt om meg, og vi er alle så ulike så det er ingen vits å presse dine følelser eller opplevelser over på andre. Se i hvert fall an situasjonen, kanskje du merker at den gravide blir litt utilpass, og da er det greit å backe off.
Si i stedet: Hvordan synes du det er å gå gravid?
Hvilken kommentar irriterer du deg over? Del gjerne med meg og leserne i kommentarfeltet, så kan vi le av det sammen <3