Heleneragnhild

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle legge ut dette innlegget, egentlig hadde jeg tenkt å legge ut et innlegg om det koselige frisørbesøket mitt i går. Jeg fikk helt vondt i magen av å lese her inne i går. Ikke fordi enkelt var uenig med meg, de aller fleste av dere støttet meg i min reaksjon og sendte masse oppmuntringer. Uenighet er helt greit, det er kritikken som går på meg som person jeg kjenner på.

Det jeg kjente på var en følelse av utilstrekkelighet. En følelse av at jeg ikke kan vinne, uansett. For meg virker det som om noen av dere som kommenterer leter etter feil, og plukker på alt som ikke er perfekt. Jeg burde heve meg over stygge kommentarer. Jeg burde aldri klage. Dette innlegget var kjedelig. Dette er sutring. Kan du ikke bare…Du burde holde deg for god til…osv osv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bloggen min er masse jobb, men det er først og fremst en lidenskap for meg. Noe jeg koser meg med, og noe jeg gjør med kjærlighet. Jeg har kledd meg naken på bloggen flere ganger, delt meg og mine innerste tanker. Det betyr likevel ikke at du kjenner meg. Bloggen er ikke hele meg. Og en klippet og limt collage av det jeg legger ut er ikke meg. Husk at vi skaper oss bilder og trekker slutninger i hodet basert på våre opplevelser.

Når du kommer med disse kommentarene . og forteller meg hva jeg skal skrive om, legger skylden for dine følelser på meg og skal diktere hva jeg skal skrive om og ikke. Hva jeg skal føle eller ikke. Da kjenner jeg at jeg ikke orker. Det koster plutselig så mye. Jeg føler at jobben min blir tatt for gitt.

Jeg har lyst til å dele masse med dere – men jeg er også sårbar. Jeg håper dere som kommer hit for å kritisere kan finne dere noe bedre å gjøre. Jeg har aldri sagt at jeg er perfekt, det kommer jeg heller aldri til å bli. Jeg er en helt vanlig jente som skriver en blogg. Jeg håper du kan gå i deg selv og tenke over hvorfor du leser her. Jeg vil så gjerne slippe å sensurere meg, å bli redd for at hver setning jeg skriver skal mistolkes, da blir ikke bloggen bra lenger.

Jeg vet at så mange setter pris på denne bloggen – fordi dere forteller meg det hver dag. Uten dere hadde jeg ikke fortsatt. I går kjente jeg for første gang at jeg ikke visste om jeg ville fortsette. Og det synes jeg er trist. Å skrive gir meg så mye, det hjelper meg å bearbeide tanker og har hjulpet meg gjennom noe av det tøffeste i livet mitt. Ikke minst vet jeg at det har hjulpet andre. Jenter med ME, jenter med et så intenst babyønske at det er en fysisk smerte du bærer med deg hver dag. Da jeg delte at jeg gråt da andre ble gravide – av sorg – var ikke det en pen side av meg. Men den var menneskelig, og det hjalp andre. Jeg er ikke et overmenneske.

Jeg er sterk – men jeg er også sårbar, særlig nå.

Så nå tar jeg noen dager. Jeg vil fokusere på de nydelige kursdeltakerne mine, som har investert for å lære hos meg. De fortjener fokus. Jeg skal være sammen med samboeren min som skal feire 30 års lag i helgen. Jeg skal på høstkonferansen i Sandvika og møte venninner, og jeg skal holde foredrag der på søndag. Jeg skal senke skuldrene og bare være Helene – ikke bloggeren Helene Ragnhild.

<3

Til deg som viser meg omtanke – tusen takk – det er deg jeg gjør dette for.

Da jeg delte innlegget om babyluen jeg hadde strikket her om dagen fikk jeg flere kommentarer på at det var teit at jeg ikke ville beholde luen selv, som om min lille jente ikke kunne gå i lyseblått. Dette har jeg også merket når jeg har delt bilder fra rommet hennes eller da jeg delte inspirasjon til det samme rommet.

Ser i ettertid at jeg reagerte litt sterkt på noen av kommentarene, noe jeg beklaget og beklager. Som gravid er det lett å føle seg truffet, og det var ikke meningen å gå så hardt ut mot deg som lurte.

MEN, jeg står fullt og helt for min mening om at kjønnsdebatten har gått for langt når jeg ikke kan gi bort en lue uten at enkelte trekker slutninger. Og jeg blir lei av å bli pirket på for absolutt alt!

Selvfølgelig kunne lille L hatt denne luen, men jeg har strikket flere andre og det føltes bare riktig å gi denne bort. Jeg synes det er fint jeg, og det er ikke noe baktanker om at ikke jeg kunne brukt den selv. Men hvorfor skal jeg i det hele tatt måtte forsvare dette valget? Det blir liksom tatt for gitt at det ligger kjønnsdiskriminering bak?

Enda en mulighet for mammapolitiet å ruste opp og skyte…

Nei, her skal det være kjønnsnøytralt, jeg vil ikke putte mitt barn i bås.

Som om det ikke var nok å bekymre seg for som førstegangsfødende og vordende mor, nå skal jeg også være redd for at datteren min vokser opp som er stereotypi av barbie fordi jeg ikke hadde blå lue på henne på vei hjem fra sykehuset.

Jeg lurer på om reaksjonene hadde vært det samme om jeg hadde strikket en rosa lue, og gitt den bort til en liten jentebaby, fordi jeg selv skulle ha gutt?

Jeg har alltid likt rosa, også som voksen kvinne. For meg symboliserer rosa mykhet og varme, kjærlighet, mot, en sterk personlighet og glede. Min søster likte aldri rosa, og det har jo aldri vært noe problem. Hun likte å gå i kjole og lage teater. Jeg kunne godt ha kjole, men bare om den fikk bli skitten på lekeplassen. Vi fikk lov til å være oss, og det ble ikke gjort noe nummer av.

Jeg elsker å styre på kjøkkenet, hadde babydukker som ble pent kledd opp og tatt vare på, og jeg likte å leke prinsesse. Jeg var også glad i å være ute og leke med gutta som bodde vegg i vegg, og jeg løp raskere enn mange av dem.

“Kjønnsdebatten er viktigere enn noen gang, og snart skal du oppdra en liten jente i denne verden. Å ha reflekterte tanker rundt kjønn som mor, burde være obligatorisk” skriver Emma. Sant det, men det har vel ikke noe med den luen å gjøre?

Jeg som ga bort en blå nyfødtlue, kan umulig ha reflektert over kjønn. Det sier seg vel selv?

Bare så det er sagt så bryr jeg meg null om du har kjønnsnøytralt til ditt barn, bare slutt å tre det over meg er du snill. Jeg spurte ikke om din mening på mitt rosa rom.

Jeg ønsker å la datteren min bestemme selv. Jeg har lyst til å gi henne en trygg oppvekst der hun får gode rollemodeller, og læres til at det hun ønsker for seg selv er det riktige. Som sin mor skal hun selv få velge hvilken farge hun liker, hva hun vil leke med, hva hun vil studere og hvem hun vil være sammen med. Hun skal lære at det går fint å tjene mer enn mannen sin, løpe raskere enn gutta i klassen eller være dritgod på skolen. Det er lov å være stolt, det er lov å være lei seg, og det er lov å kjenne på følelser.

Men hun skal heller ikke nektes å leke med dukke eller gå i prinsessekjole, hvis det er det hun selv vil, ikke fordi mammaen hennes “har reflekterte tanker om kjønn”.

Noen ganger kan jeg bli så oppgitt over ernæringsverden. Som blogger gir jeg små glimt av min hverdag, både når det gjelder mat og andre ting. Noen ganger viser jeg frem det beste, typ fermentert kål, smoothie proppet med næring eller hjemmelaget suppe. Andre dager viser jeg enkle løsninger, ting som er langt fra perfekt eller kanskje optimalt. Men så mye bedre valg enn mye annet.

Men da må jeg jo få litt kjeft?

Det virker som om hvis jeg ikke viser frem det perfekte hele tiden, så er jeg ikke god nok. Det blir jeg litt sprø av!

For vet dere hva? Jeg synes det er så ufattelig viktig å vise bak fasaden!!

De siste årene har jeg hatt gleden av å bli kjent med mange jenter i denne verdenen. Bloggere, kursholdere, forfattere osv. Mennesker som lever av å snakke opp sunn mat. Før jeg ble kjent med dem trodde jeg de levde perfekt, aldri spiste noe som ikke var innafor. Men så fikk jeg se et glimt bak fasaden. Og der var det plutselig plass til å senke skuldrene gitt, til å ta ting som det kom og til å ta det beste valget i en mindre optimal situasjon. Til å leve!

Det var godt å kjenne på!

Selv mener jeg at jeg har innsett noe veldig innenfor ernæring. Det er at legger du liste på “alt skal gjøres perfekt” gir du opp temmelig fort. Det er nemlig slik at det perfekte er umulig å oppnå. Jeg blir lei meg når jeg får mailer og bekymringer fra de som ikke orker å spise sunnere, fordi det oppleves som alt eller ingenting.

Å gjøre gode valg hver dag gir god helse – å ta perfekte valg hver eneste dag uansett (og stresse med disse valgene) gir ikke god helse. Det gjør også at de fleste faller av, de orker ikke.

Jeg vet ikke om jeg klarer å formulere dette på en god måte, men jeg prøver. Du tar så mange valg hver dag, det er så mange måltider som skal spises. Litt er så mye bedre enn ingenting, og små endringer over tid gir store resultater <3

Strikking har bare blitt morsommere etter at jeg ble gravid altså! Jeg har strikket flere av disse luene, men det er jo noe i det å strikke til sin egen. Når jeg sitter og strikker nå, og kjenner sparkene i magen, det er herlig det!!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne lille luen startet jeg på før jeg ble gravid, og den ble ferdig før vi fikk vite kjønnet. Den ble bare helt perfekt, hvis du strikker vet du hva jeg mener. Som regel er det små ting, ikke feil, men kanskje et parti maskene er litt store for eksempel. Det gjør ingenting, det er jo hjemmestrikket. Men denne ble bare helt perfekt!

Da vi fikk vite at det er en liten prinsesse i magen måtte denne luen få et annet lite hode å varme. Det ble min venninne Stine sin sønn, Jakob. Hjemmelagede gaver er virkelig de beste <3

Jeg husker ikke hvor jeg har oppskriften fra, den er gammel og jeg har bare en skrukkete lapp. Men denne luen finnes det masse varianter av, så gå på garnbutikken og spør så hjelper de deg helt sikkert. Kjempe lett å strikke også!

Jeg lover å vise frem mer strikk etterhvert, jeg må bare få montert alt sammen, haha. Noen som kjenner seg igjen?

Tips meg gjerne om fine oppskrifter eller vis meg hva du strikker, for eksempel på snap (heleneragnhild) 🙂

Nå skal jeg jobbe noen timer før jeg går en lang tur i godværet, det må utnyttes!!

Ha en herlig mandag fine du <3

Annonse

Jeg er veldig opptatt av det skal bli enklere å spise sunt. Særlig fordi jeg ser at mange tror at de må enorme ressurser for å legge om kostholdet. Husk at å spise sunt handler mest om alle de små valgene i hverdagen din. Å velge å legge til ekstra grønt, å velge å lage en salat til lunsj eller å velge en sunn snacks i stedet for en sjokolade.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nettopp fordi jeg ønsker at det skal bli lettere å velge sunt liker jeg at det stadig kommer gode valg i butikkene. Produkter som gjør det lettere å få et litt sunnere kosthold, til og med for deg som ikke ønsker en stor omveltning.

Nye gresk yoghurt fra yoplait er nettopp et slikt produkt. Det er ikke tilsatt sukker, og inneholder ekte frukt og bær. Ikke minst er den proteinrik og ikke mager 😉

Perfekt å kjøpe når du er på farten! Det er jo da vi kanskje tyr til dårligere valg?

Nå skal jeg kaste meg i bilen og hente Maria. Vi skal besøke lille bebisen til Stine, snakk om perfekt søndagsaktivitet <3

I går var jeg på første kontroll på ABC, hos jordmor Tone, en utrolig fin opplevelse. Det var en helt egen stemning der, rolig og varmt. Ikke minst var det akkurat slik jeg ønsker det, ikke sykehusstemning i det hele tatt. ABC står for alternative birth care, og er en spesiell avdeling på Ullevål universitetssykehus.

Først hadde vi en lang samtale om svangerskapet, hvordan vi ble gravide, mine ønsker for fødsel og masse mer. Vi fikk spørre om alt jeg lurte på på, og bli kjent med Tone. Så fikk vi se rommene, både fødestue og familierom. På ABC får pappaen være hos oss hele tiden, noe som betyr mye for oss. De er også veldig flinke med amming, og jeg har så lyst til å få en god start på det. Du kan lese mer om mine fødselsønsker i dette innlegget 😉

Kort fortalt er det ingen medisiner eller intervensjoner, sen avnavling, badekar, totalt ro rundt stunden når lille kommer ut og hjelp til å få i gang ammingen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg skal innrømme at det føltes plutselig veldig ekte at jeg skal føde da jeg stod inne på fødestuen. Men med så god støtte er jeg helt sikker på at det skal gå bra!

Tone sa at det virket som om jeg hadde satt meg så godt inn i dette, at jeg nesten hadde gjort det å være gravid til min hobby, haha. Jeg vet at mange sier vi ikke kan forberede oss til fødsel, men det er faktisk ikke helt sant. Jeg tenker at det er viktig å være åpen for at alt kan skje, MEN selvfølgelig kan du bruke teknikker for å være best mulig forberedt. Jeg har mange venninner som har født, og det har vært forskjellig for alle. Men det er ingen som har angret på at de forberedte seg, og alle har vært “fornøyd”. Det viktigste er jo at lille kommer ut og er frisk!

Jeg går en utdanning i NLP om dagen, og dette med visualisering og mental trening kommer jeg absolutt til å jobbe med frem til fødsel. Jeg er så takknemlig for at jeg skal få oppleve dette <3

En ting hun sa var at de anbefaler at vi ikke tar imot besøk oppe på avdelingen, at de dagene vi er der bør fokus være på oss som en ny familie, på å få til amming og på hudkontakt med lille. Har dere noen tanker? Jeg har tenkt at jeg er åpen for besøk, men at jeg bare må kjenne etter hvordan jeg føler det akkurat der og da 😉

God morgen fine <3

Vi har som smått begynt å planlegge barnerommet til lille, L og jeg tenkte jeg kunne vise noen inspirasjonsbilder siden jeg vet at mange av dere gjør det samme. Når jeg skriver vi mener jeg vel strengt tatt jeg, hehe <3

Lille skal sove inne hos oss i starten, men jeg vil så gjerne få lage et barnerom for det. Hun skal få dele kontoret i førsteomgang, så det blir ikke et helt rom en gang. Så snart sengen er på plass skal jeg begynne å henge opp bilder på veggen, knagger, hyller osv. Det blir så koselig å ha dette prosjektet frem mot fødsel, jeg er typen som ikke klarer å sitte stille, jeg liker å ha noe å pusle med.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg skal også dele noen DIY prosjekter med dere fremover, noen veldig enkle og noen litt mer krevende 😉

Rommet hennes er malt i morgendis, en lys grå. Jeg ser for meg litt mer rosa siden jeg vet at det er viktig at barn er omgitt av farger! Likevel elsker jeg disse duse, naturlige og moderne barnerommene – herlighet så flinke folk er altså!!

Bilder fra pinterest

Hva er deres inspirasjonskilder til barnerommet? Tips meg gjerne om nettbutikker, instagramkontoer osv, da blir jeg så glad!

Nå skal jeg lage frokost til J og lage matpakker til meg selv. Vi drar straks inn til byen for første jordmorkontroll ved ABC og jeg gleder meg masse. Jeg har ikke vært på en kontroll siden august, men det er vel normalt. Jeg har vært på ultralyd, men ikke noen timer ellers. Jeg tok blodtrykket hos osteopaten på tirsdag og det var perfekt, så heldigvis håndterer kroppen min dette godt!

Etterpå drar jeg rett til Lillestrøm for NLP utdanning, utrolig spennende! Jeg gleder meg til å fortelle dere mer om dette, virkelig noe jeg kan anbefale <3

Jeg har alltid vært ærlig om en ting, jeg er ingen superwoman! Jeg får ikke til alt <3

De siste dagene har vært så hektiske, det har rett og slett nesten ikke vært tid til å puste. Det kjente jeg i går. Jeg var hos min nydelige osteopat Mona på klinikk for alle på Majorstuen, og hun sa nettopp det. Nå ser jeg at du ikke får puste Helene. Jeg vil så gjerne være den beste blogger, kursleder allerede før kurset har begynt, kjæreste, student (tar NLP utdanning nå i tillegg), venninne, datter og få svart absolutt alle som sender meg meldinger.

Også er det lille da, en liten tulle i magen som trenger veldig at mamma puster!

Så i dag ble det ikke noe flott innlegg fra meg. Det ble bare et raskt lite skriv til deg, om at jeg er et menneske, og ingen superwoman.

Håper det kan hjelpe deg å senke også dine skuldre, for skal vi klare mye, må vi innse at vi ikke kan klare alt <3

I morgen skal jeg jeg på min første kontroll på ABC, som jeg gleder meg!! Jeg er så spent og full av forventning, hehe!

Gleder meg til å dele mer!

Tusen takk for at du følger og for at du er så god, jeg setter så utrolig stor pris på deg <3

Det går bare mer og mer opp for meg her jeg sitter! Når jeg kjenner de små sparkene og magen stadig blir større <3

Jeg skal bli mamma <3

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For deg som har fulgt denne bloggen, eller tatt en titt bakover så vet dere kanskje hvor stort dette er. Mitt aller største ønske så lenge jeg kan huske var å få lov til å ha denne rollen en dag. Og plutselig var jeg hun som kanskje ikke skulle få oppleve det. Månedene gikk og ingenting skjedde. Selv med piller, sprøyter og flere timer hos gynekologen enn jeg tørr regne på skjedde det ingenting.

Jeg fikk de skumle tankene, om at dette kanskje aldri ville gå!

Nå er hun altså på vei. En liten jente som bare er vår, halvparten meg, halvparten deg <3

I går var jeg på et kjempe spennende, og morsomt møte som jeg gleder meg til å fortelle mer om. Det jeg kan si er at alt av utstyr til den lille prinsessen nå er på plass. Jeg er så takknemlig, jeg vet ikke hvor jeg skal starte.

Før møtet tittet jeg rundt på barnas hus og der støtte jeg på en dame som så på samme barnevogn som meg. Vi kom jo raskt i prat, hun hadde termin en måned etter meg og vi venter begge jenter. Men så sa hun det, hun var blitt gravid på det 9. prøverørsforsøket…det 9.!!

For en inspirasjon sier jeg bare, en solskinnshistorie! Hvis du leser dette og du ikke var så heldig som oss, at det har klaffet for deg og dere, gi aldri opp <3

Leandervuggen jeg kjøpte på finn for noen måneder siden er endelig på plass i stuen. Under ligger lille Kokos og aner fred og ingen fare. Aner ikke hvorfor han ser så sint ut i ansiktet sitt stakkars, haha <3

Jeg vasket forresten trekket i maskinen og tok det på igjen, etter litt googling fikk jeg det både av og på 😉

Jeg gleder meg sååå til februar nå, og absolutt alt som kommer før også! Akkurat nå er det veldig godt å ha henne inni meg, trygt og varmt <3

God morgen og god mandag!

Jeg er tidlig oppe for å ta fatt på dagens arbeidsoppgaver. Jeg skal på et veldig spennende møte i dag, som jeg har gledet meg masse til! I tillegg skal jeg intervjues til et blad som kommer ut før jul, svare på mange mailer og gjøre masse ærender.

Jeg elsker mandager jeg, blanke ark, rutiner og gode vaner. Men alltid plass til kos da 😉

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå som samboer er hjemme igjen fra reise er det på tide å få igjen gode vaner i matveien. Vi kan være litt slappe på middager, men jeg er veldig opptatt av at vi skal spise middag sammen hver dag når vi får barn. Det som er så fint er at det kan gjøres uhyre enkelt og likevel være både sunt og godt!

Du trenger ikke briljere, med noen få enkle triks, gode råvarer og litt planlegging kommer du langt.

Dette er noe vi ofte lager! Laks bakt i ovnen med sitron. Den setter masse smak og det tar vel 10 sekunder å legge de på fisken. Så har jeg dampet brokkolien i stedet for å koke den. Det gjør jeg ved å ha bare litt vann i en kjele og koke opp. Når det koker har jeg i brokkoli og setter på lokket og lar det stå i ca 4 minutter. Brokkolien blir ikke overkokt med sterkt grønn med akkurat passe tyggemotstand.

Kokte poteter blir magisk med litt smør og havsalt! En fast og fin tomat gir litt rått og godt ved siden av. Dette laget jeg på 1-2-3, det er billig og veldig godt! Sett frem smør og ha det på potet og brokkoli, eller bruk en klatt rømme 😉

Som gravid ble jeg alt for mett av dette og klarte ikke spise opp potetene, det er litt fullt inni her, hehe 😀

Jeg har spist mer karbohydrater og litt mindre fett siden jeg ble gravid, det føles best for meg. Jeg lytter til kroppen, men råvarene jeg velger er de samme, jeg bare endrer mengdene! Fortsatt ingen lettprodukter her 😉

Ha en nydelig mandag fine deg, ønsker deg kun det beste! Lag deg en god dag <3